De tre albumene Øystein Sunde ga ut i perioden 1999-2008, kom ikke på vinyl den gang. Men i fjor ga han ut to av dem på lp, og i år kommer det siste, Nå er begeret nådd fra 1999. Pressingen har meget god lyd, og cd-ens coverheftet er gjenskapt på innerposen (imidlertid med noen trykkfeil).

Nå er begeret nådd solgte godt i 1999 og fikk god kritikk, men egentlig er det et midt-på-treet-album i Sundes katalog. Han gjentar seg selv flere ganger, både tekst- og melodimessig, og ingen av låtene er vel blitt stående som klassikere. Men som ordekvilibrist er han på topp, og to av sangene har tekster som alle kjenner seg igjen i: Lagt det på et lurt sted og Alt går i stykker.

Han byr også på to instrumentaler av høy kvalitet, Kulingbarsel og Kantslått, innspilt med strålende musikere innen bluegrass og norsk folkemusikk. I det hele tatt har plata mye trekkspill, banjo, dobro, fele og selvsagt gitar. De beste sangene syns jeg er Sokka mine og Engelsk bil.

Andre låter har melodier som minner mye om tidligere utgitte: Datterdattera (=Sjømannen og vannsenga), Snøfreser'n (=Kaptein snutebil) og tittelsangen (=Kjekt å ha).

Dette har vært et bra år for Øystein Sunde, med utgivelsen av et nytt album og relanseringen av dette samt også Barkebille boogie (1981) på vinyl. Nå gjenstår bare 5 album fra 1979-94, så er alt lett tilgjengelig igjen i fysisk format.