Kåre Indrehus
Å Synge Med Hjertet I Halsen
Større dybde fra en tryggere Kåre.
I mars i fjor kom debutplaten Fra Et Bilvrak På Klipra ut og den viste at sunnmøringen Kåre Indrehus har mye potensial innen det man vil kalle for visesjangeren, for det var en plate med en god dose tragikomiske tekster som mange kanskje kan kjenne seg igjen i.
Mye av det samme finner man på oppfølgerplaten Å Synge Med Hjertet I Halsen som allerede er kommet ut, men den viser også en artist som har vokst og blitt tryggere i forhold til sin første utgivelse. Det er nemlig blitt en mye større dybde i låtene til Kåre Indrehus, der det føles ut som om han på en måte synger roligere (og bedre) og lydbildet virker mer perfeksjonert. Dette kommer kanskje spesielt frem i åpningslåten Vegansk vise, en lavmælt låt som virkelig når nye høyder når fiolinen fra Tone Jordal Tollaas dukker opp, men samtidig finner man det egentlig igjen i alle av de åtte låtene på platen.
Kåre Indrehus ble allerede på debutplaten sammenlignet med noen av de største visesangeren som er i landet, som blant annet Stein Torleif Bjella og Tønes, og selv om det i og for seg var riktig (siden jeg selv også skrev det), så har han likevel, i låtkvalitet, nærmet seg de nevnte artistene mye mer med denne utgivelsen. For der undertegnede mistet litt interessen midtveis på den forrige platen hans så klarer Kåre Indrehus denne gangen å holde meg engasjert gjennom hele Å Synge Med Hjertet I Halsen. Men ikke bare det, jeg vil også sette den på igjen på nytt.
For jeg vil høre om Lykkepillen Mille, jeg vil høre om hjembyen min Ålesund og om et Liv I Lengsel, og til slutt vil jeg bare la tankene mine fly av sted i instrumental- og tittellåten Å Synge Med Hjertet I Halsen. Kåre Indrehus har med denne platen truffet meg på mange områder og det gledes til fortsettelsen.
Mye av det samme finner man på oppfølgerplaten Å Synge Med Hjertet I Halsen som allerede er kommet ut, men den viser også en artist som har vokst og blitt tryggere i forhold til sin første utgivelse. Det er nemlig blitt en mye større dybde i låtene til Kåre Indrehus, der det føles ut som om han på en måte synger roligere (og bedre) og lydbildet virker mer perfeksjonert. Dette kommer kanskje spesielt frem i åpningslåten Vegansk vise, en lavmælt låt som virkelig når nye høyder når fiolinen fra Tone Jordal Tollaas dukker opp, men samtidig finner man det egentlig igjen i alle av de åtte låtene på platen.
Kåre Indrehus ble allerede på debutplaten sammenlignet med noen av de største visesangeren som er i landet, som blant annet Stein Torleif Bjella og Tønes, og selv om det i og for seg var riktig (siden jeg selv også skrev det), så har han likevel, i låtkvalitet, nærmet seg de nevnte artistene mye mer med denne utgivelsen. For der undertegnede mistet litt interessen midtveis på den forrige platen hans så klarer Kåre Indrehus denne gangen å holde meg engasjert gjennom hele Å Synge Med Hjertet I Halsen. Men ikke bare det, jeg vil også sette den på igjen på nytt.
For jeg vil høre om Lykkepillen Mille, jeg vil høre om hjembyen min Ålesund og om et Liv I Lengsel, og til slutt vil jeg bare la tankene mine fly av sted i instrumental- og tittellåten Å Synge Med Hjertet I Halsen. Kåre Indrehus har med denne platen truffet meg på mange områder og det gledes til fortsettelsen.
FLERE ANMELDELSER
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>
Skvadron - Står i Flammer
Det nokså ferske bandet Skvadron er ute med sitt andre album, og det har vorte ei berg og dal-bane, fylt av energi, høge toppar, og eit par skarpe svingar. >>