Knut Reiersrud Band har hatt samme besetning siden 2008, da de ga ut albumet Voodoo Without Killing Chicken. Siden har de hatt mange spillejobber, men ikke utgitt noe nytt i eget navn før i år. På Heat består de fortsatt av Reiersrud (gitarer, oud, piano, vokal), David Wallumrød (hammondorgel, piano), Bjørn Holm (gitar), Anders Bye (trommer) og Nikolai Hængsle Eilertsen (bass), som spiller i mange grupper, bl.a. Bigbang.

Åpningssporet Sacred Mama starter lavmælt i en funky groove og blir mer og mer fengende etter hvert som crescendoet øker. Her synger Knut Reiersrud intenst i falsett. They Only Ask For Love er jazzinfluert popmusikk der hele bandet minus trommisen synger unisont, komplett med en herlig orgelsolo. April March er en stemningsfull, Ry Cooder-influert instrumental der Reiersrud spiller flott slidegitar og bandet etter hvert kommer inn i en groove.

Jeg vil også trekke fram This Was Meant To Be A Sad Song, som er en lavmælt ballade med tørr trommelyd. Mot slutten spiller Reiersrud noen takter av Bachs kantate 147, som vi får ett minutt av på den akustiske sololåta Cantata 147.

Starten på The Heat minner mistenkelig om Hey Joe (som er mest kjent med Jimi Hendrix Experience), men resten er stemningsfull blues. På Monstermaster spiller han på det arabiske strengeinstrumentet oud. Dette er to låter som vokser for hver gjennomhøring.

Alt i alt er Heat er godt album. Det har i overkant mange ballader, men overbeviser når Knut Reiersrud Band kommer inn i en groove. Og forhåpentlig vil de nye låtene være enda bedre live. Plata er forresten innspilt live i studio.