Iddefjorden, eller Ringdalsfjorden som den heter på norsk side, danner en naturlig grense mellom den sydvestlige delen av Østfold og Bohuslän i Sverige. I 1946 åpnet Svinesundbrua over denne fjorden og bandt de to fylkene og landene tettere sammen. I 2005 åpnet den nye Svinesundbrua noen hundre meter vest for den gamle, 100 år etter at de to nasjonene skilte lag. Sju år senere debuterte Sweden fra Østfold og Fredrikstad med sitt musikalske brobyggingsprosjekt, svenskinspirert powerpop. Bandet har virkelig foredlet poparven fra nabolandet. De tre platene Under the Sycamore Tree (2012), Sixes & Sevens (2013) og Oh, Dusty (2016) er så bra at svensken selv burde innkrevd poparveavgift. Den siste plata, Confetti, består av ti spor som tar lytteren til den nye firefeltsbrua, over svenskegrensa og inn i pophimmelen.

Etter et par gjennomlyttinger var jeg ikke så veldig imponert. Sweden spilte gamle sanger om igjen. Men så begynte jeg å høre etter. Bandet har gjort små endringer i lydbildet og flettet inn noen synther her og der som styrker låtmaterialet. Melodiene er fortsatt så lengselsfulle og sentimentale at du må mangle både hjerte og puls for ikke å bli beveget.



Åpningen Stars er akustisk pop nesten strippet for power. Tekstlinja «You and me were stars, and just like stars we need darkness to shine» er ikke noe metaforisk nybrottsarbeid, men til disse nydelige tonene er teksten likevel svært treffsikker. Kraften er tilbake i Back Again uten at følsomheten har forsvunnet, bare sjekk ut koringa mot slutten. Synthen er kledelig til stede i Dying To Know. Elektroniske tangenter smelter sammen med gitarstrenger og danner en nær perfekt pop-syntese. De neste låtene er en trivelig transportetappe fram til de siste høydepunktene, et trekløver som begynner på c: Calling All Cars, Cherry Square og City Kid. Jeg burde drevet litt tekstanalyse på tampen, men lar dette være opp til lytteren. En god kontrast er nevnt, og flere språklige finurligheter er gjemt mellom de fine melodilinjene.

Sweden har fått inn noen fine folk fra Sverige på produsentsida og plata er spilt inn på øya Giske på Sunnmøre. Dette er imidlertid mer av leksikalsk interesse. Med Confetti har bandet levert fire sterke plater på rad. Fire på rad! Én unna bingo. Håper gjengen kan håve inn noen penger for musikken nå. Det har de fortjent.