Torgeir Waldemar debuterte som soloartist i 2014, etter å ha spilt i band som The Goo Men og Jake Ziah. Soloalbumet fikk to spellemannsnominasjoner. Siden den gang har han gitt ut albumet "No Offending Borders", som kom ut i fjor. Waldemar har blitt puttet i kategoriene country og rock, selv om flere av låtene kan være i begge kategoriene - hører han kanskje mer hjemme i kategoriene viserock, eller man kan finne opp en egen kategori: vise-sørstatsrock.

Jamais Vu er et minialbum, og er Waldemars gamle låter i nye tolkninger. Allikevel, finner man noe nytt hver låt, selv om man har hørt de før tar sangene deg til nye verdener enn de gjorde før.

Første låt "Sylvia (southern people) akustisk" er helt nydelig og rører innvendig. Den seks minutter lange låten er som hentet fra en annen tid, inspirert av southern man. Låten er akustisk, og føles mye tristere enn den opprinnelige. Tung og mørk, men gir deg gåsehud på grunn av den vakre produksjonen.

Vi hører låtene "Among The Law" og "Summer in Toulouse". Begge låtene er fra hans siste album "No Offending Borders". Jamais Wu inneholder også sangene "Streets" og "Take Me Home". Waldemar har lyktes svært godt i å gi alle ett nytt liv.



Tittelen på minialbumet Jamais Vu er det motsatte av Deja Vu. Noe som betyr at man er i en situasjon som man har vært i før, men virker ukjent. Altså en perfekt metafor å benytte på gamle låter som er blitt nye.

Det som er spennende med denne skiva er at selv om dette er gamle låter i ny innpakning, fra forskjellige album, klarer Torgeir allikevel å lage en rød tråd i låtene. Man får følelsen av å sitte på en hest som tar deg gjennom en sørstat by, flere år tilbake i tid.

Det er ingen tvil om at Torgeir Waldemar er en låtskriver i verdensklasse, og det føles utrolig at denne artisten er norsk når man hører låtene. Jeg gleder meg til å både se og høre fortsettelsen av Torgeir Waldemars artistkarriere, dette er særegent og dyktighet på et svært høyt nivå.