Death By Unga Bunga feirer 10-årsjubileum med å gi ut sitt femte album, So Far So Good So Cool. Det er drøye to år siden forrige album, Pineapple Pizza, og disse to årene har bandet brukt på å turnere og skrive nye låter. To av låtene ble gitt ut som singler på slutten av 2017, mens to av låtene er gitt ut som singler tidligere i år. Med det har vi fått flere gode smakebiter fra So Far So Good So Cool allerede. Death By Unga Bunga spiller en blanding av garasjerock og 70-tallspunk som fungerer særdeles godt.

Death By Unga Bunga har produsert So Far So Good So Cool selv, og det gir det hele en personlig touch. Bandet sier selv om albumet at det er raskere, mer høylytt og morsommere enn noen sinne. Albumet skuffer heller definitivt ikke. Åpningssporet, Haunt Me legger lista for albumet. Det er rock sånn rock bør være. Deilige gitarriff og fengende refreng, som får en lengte til å høre dem live. Fansen bør heller ikke bli skuffa, for det er flere konserter som står på plakaten allerede. De første er på Studentersamfundet i Trondheim og på Vulkan Arena i Oslo, før de skal videre rundt i Norge på diverse konsertarenaer og festivaler. Så sjansene er store for å få sett dem live i løpet av de neste månedene.

Death By Unga Bunga byr nok en gang på et album med den ene bra låta etter den andre. Jeg har fått veldig sansen for Soldier, som var tredje singel ut. Death By Unga Bunga har én regel: Ikke vær redd for å spille en heftig gitarsolo, men husk også det sinnsykt fengende refrenget. Denne regelen ser ut til å fungere som en oppskrift for låtene deres. De har også rukket å komme med video til låta, som de kledelig ubeskjedent påstår er den beste musikkvideoen noensinne laget.
«This feels like dying / Where did you go / I guess I’ll never figure it out oh no / But I am a soldier / Keep pushing on»



Helt siden vokalist Sebastian Ulstad Olsen holdt audition hjemme i sin egen garasje (vi snakker gjennomført retro her!) har Death By Unga Bunga kjørt sin egen greie. Det gjelder både sounden, stilen til bandet og videoene deres. Det hele kan virke tilfeldig, men alt er nøye planlagt.

Into The Night var første singel fra albumet. I forbindelse med slippet av låta sa bandet selv at de har vært på en livslang søken etter hvordan IKKE suge, og at de – etter omfattende studier av rock ‘n’ roll-kokeboka - har funnet ut at gitarsoloer er virkelig, virkelig kule. Låta holder tempo oppe og er fylt med gitarsoloer. De har ikke holdt noe tilbake. Jeg ser for meg at denne låta – som så og si alle de andre – vil få publikum til å stå og hoppe med foran scenen. For det er ikke musikk man skal klare å stå rolig rett opp og ned til.

Akkurat når man tror man vet hvor man har Death By Unga Bunga, kommer det plutselig inn en låt på slutten av albumet som er noe helt annet enn alle de andre låtene. Provider drar oss vekk fra garasjerocken, punken og 70-tallet, og tar oss tilbake til 60-tallet. Det er en poprock-låt som gir meg større assosiasjoner til for eksempel The Beatles og låtene de kom med på slutten av 60-tallet.

Albumet avsluttes med låta med det treffende navnet Bye Bye. For øvrig singel nummer to, som ble gitt ut sent i fjor.
«I think you have the wrong idea / Pack your bags, get out of here / It’s an offer you can't refuse / It’s too late you're about to lose»

So Far So Good So Cool bør ikke skuffe noen. Death By Unga Bunga gir oss akkurat det vi kan forvente, og litt til. Det er akkurat passe røft, akkurat passe rocka, akkurat passe kult. Kjøp plata eller lytt til albumet på Spotify eller et annet sted du finner det. Ikke minst, få tak i billetter til en konsert. For dette bør du få med deg!