You know what they say
No one is born to hate
We learn it somewhere along the way
Take your broken heart
Turn it into art


Slik starter åpningslåten på Courtney Barnett sitt nye album Tell Me How You Really Feel. Over et enkelt og tøft gitarriff, som mot slutten blir mer bråkete før låten avsluttes med en tekjele som piper, blir vi ønsket velkommen inn i australske Courtney Barnetts verden. En verden hvor brustne hjerter og vanskelige relasjoner blir til kunst. I hvert fall ifølge Courtney selv. Albumtittelen er resultatet av en samtale Courtney hadde med kjæreste og musikerkollega Jen Cloher. Jen ville at Courtney skulle gi mer av seg selv og åpne seg mer: "Tell me how you really feel!"

Som nevnt kretser mye av tekstene til Barnett rundt hvor vanskelig det kan være å forholde seg til andre. Det handler også om et sviktende selvbilde og om å være redd for å såre dem man er glad i (Walking On Eggshells). En av låtene heter Crippling Self Doubt and a General Lack of Self-Confidence. En tittel som skulle tyde på en nesten selvutslettende personlighet. Musikalsk kan den minne litt om Nirvana og Kurt Cobain.

A propos Kurt, Courtney ga sammen med sin amerikanske sjeletvilling Kurt Vile i fjor ut en av de beste og mest sjarmerende platene i 2017. Denne plata oser av overskudd og humør. Når man hører albumet hun og Vile kom med i fjor og samtidig vet at Barnett sitt første album Sometimes I Sit and Think, and Sometimes I Just Sit jevnt over fikk strålende kritikker, skulle man kanskje ikke tro at Courtney har dårlig selvtillit. Samtidig har hun åpent stått fram og fortalt at hun er plaget med angst, og at den alltid har vært en del av livet hennes.

Den kanskje sterkeste - og såreste - låten på platen er I Need a Little Time. Hovedpersonen i låten vil ha time-out for både seg selv og kjæresten:

I need a little time out
I need a little time out
From me, me, me, me
And you
You




Namless Faceless har et relativt catchy refreng som er tatt fra The Handmaid’s Tale av Margaret Atwood. Her setter Barnett søkelyset på domestic violence generelt og vold mot kvinner spesielt.

I wanna walk through the park in the dark
Men are scared that women will laugh at them
I wanna walk through the park in the dark
Women are scared that men will kill them


Den mer sinte utgaven av Courtney fungerer veldig godt på I'm Not Your Mother I'm Not Your Bitch. Her går hun sin musikalske medsøster PJ Harvey i næringen. En bråkete og tøff låt som klokker inn på under to minutter.

I det hele tatt skulle jeg ønske at vi fikk høre mer av den sinte og tøffe siden av Courtney Barnett, for selv om tekstene er sterke, så savner jeg mer dynamikk, trøkk og originalitet i noen av låtene. Det er godt musikalsk håndverk, for all del, men det er ikke mer enn et par-tre låter som virkelig har festet seg hos undertegnede. Vi får satse på at Courtney Barnett kommer sterkere tilbake ved neste korsvei.