Iceage
Beyondless
Friskt, tøft og intelligent fra København
Iggy Pop har sagt om Iceage at de er “the only current punk band [he] can think of that sounds really dangerous.” Bedre skussmål går det vel knapt an å få.
Den danske gruppa har holdt på siden 2008. De startet opp som 17-18-åringer i punk-/hardcorelandskapet og kom med sitt debutalbum New Brigade i 2011. Etter det ga de ut ytterligere to plater, før de nå kommer med sitt fjerde album Beyondless. Jeg skal innrømme at jeg ikke har hørt veldig mye på Iceage før nå. Det er alltid fint å bli positivt overrasket over musikk, og det blir jeg når det gjelder Iceage. Det låter friskt og tøft. De fleste låtene er gitarbaserte, men det dukker sannelig også opp en og annen blåser innimellom. Som på tøffe Pain Killer, der de har tatt med en blåserekke. Her har de også fått hjelp av amerikanske Sky Ferreira på vokalsiden. Det funker veldig bra.
Vokalist og gitarist Elias Bender Rønnenfelt har en tøff og klassisk rockstemme. Stemmen ligger i krysningspunktet mellom Jeffrey Lee Pierce og Johnny Thunders, noe som for undertegnede er et meget godt utgangspunkt. Man kan også høre elementer av new wave og postpunk i musikken til Iceage, som f.eks på starten og slutten av låten Catch It der de kan minne om The Cure sånn ca. anno 1980.
Åpningslåten Hurrah må kunne tolkes som en antikrigslåt, sett fra en soldats synsvinkel:
No, we can't stop killing
And we'll never stop killing
And we shouldn't stop killing
Hurrah
[]
Some are awarded shell shock
Or the loss of a limb or two
Det virker heller ikke som Iceage har overvettes tro på den mest kommersielle delen av musikkindustrien heller. Tittelen The Day the Music Dies kan tyde på det. I Showtime finner vi mer desillusjonisme rundt temaet showbiz:
Bathed in coordinated lighting, the evening's singer announces his entré
In the roaring applause, a pistol he draws
And blows his brains all over the stage
Hence it's showtime
Iceage sin fjerde plate har overbevist meg om at disse københavnerne virkelig har noe å komme med både tekstmessig og musikalsk. Om du ikke har gjort det allerede: Sett av tid til å bli godt kjent med Iceage. Det har i hvert fall undertegnede tenkt å gjøre.
Iceage spiller på John Dee 25.september.
Den danske gruppa har holdt på siden 2008. De startet opp som 17-18-åringer i punk-/hardcorelandskapet og kom med sitt debutalbum New Brigade i 2011. Etter det ga de ut ytterligere to plater, før de nå kommer med sitt fjerde album Beyondless. Jeg skal innrømme at jeg ikke har hørt veldig mye på Iceage før nå. Det er alltid fint å bli positivt overrasket over musikk, og det blir jeg når det gjelder Iceage. Det låter friskt og tøft. De fleste låtene er gitarbaserte, men det dukker sannelig også opp en og annen blåser innimellom. Som på tøffe Pain Killer, der de har tatt med en blåserekke. Her har de også fått hjelp av amerikanske Sky Ferreira på vokalsiden. Det funker veldig bra.
Vokalist og gitarist Elias Bender Rønnenfelt har en tøff og klassisk rockstemme. Stemmen ligger i krysningspunktet mellom Jeffrey Lee Pierce og Johnny Thunders, noe som for undertegnede er et meget godt utgangspunkt. Man kan også høre elementer av new wave og postpunk i musikken til Iceage, som f.eks på starten og slutten av låten Catch It der de kan minne om The Cure sånn ca. anno 1980.
Åpningslåten Hurrah må kunne tolkes som en antikrigslåt, sett fra en soldats synsvinkel:
No, we can't stop killing
And we'll never stop killing
And we shouldn't stop killing
Hurrah
[]
Some are awarded shell shock
Or the loss of a limb or two
Det virker heller ikke som Iceage har overvettes tro på den mest kommersielle delen av musikkindustrien heller. Tittelen The Day the Music Dies kan tyde på det. I Showtime finner vi mer desillusjonisme rundt temaet showbiz:
Bathed in coordinated lighting, the evening's singer announces his entré
In the roaring applause, a pistol he draws
And blows his brains all over the stage
Hence it's showtime
Iceage sin fjerde plate har overbevist meg om at disse københavnerne virkelig har noe å komme med både tekstmessig og musikalsk. Om du ikke har gjort det allerede: Sett av tid til å bli godt kjent med Iceage. Det har i hvert fall undertegnede tenkt å gjøre.
Iceage spiller på John Dee 25.september.
FLERE ANMELDELSER
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>
Skvadron - Står i Flammer
Det nokså ferske bandet Skvadron er ute med sitt andre album, og det har vorte ei berg og dal-bane, fylt av energi, høge toppar, og eit par skarpe svingar. >>
Sivert Høyem - On An Island
Nordlys i lydformat. For å oppleve nordlys må man være tålmodig og i riktige omgivelser. Med det som premiss er Sivert Høyem ikonisk. >>