New York Dolls kombinerte rock med en glam image, uten at det ble glamrock av det. De spilte rå rock som influerte enkelte pønkeband, og de hadde samme manager som The Sex Pistols i 1974-75: Malcolm McLaren. Anført av vokalisten David Johansen og gitaristen Johnny Thunders ga de ut album i 1973 og 1974 som solgte dårlig. Bedre gikk det med de tre comebackplatene fra 2006-11, der de eneste gjenlevende medlemmene deltok: Johansen og rytmegitarist Sylvain Sylvain.

Personality Crisis - Live Recordings & Studio Recordings 1972-1975 har en selvforklarende tittel. Det er to cd-er med 36 demoer New York Dolls spilte inn i 1972-73, med full besetning. Disse lyder tidvis bedre enn de to utgitte albumene, som bandet var misfornøyd med produksjonen og miksen på. Vi får blant annet høre de mest kjente låtene, f.eks. tittelkuttet, Trash, Looking For A Kiss og Jet Boy - ofte i flere versjoner.

De tre andre cd-ene er hentet fra konserter mellom 1973 og 1975, da bandet ble oppløst. Igjen får vi mange av låtene fra albumene, men også en rekke coverlåter, hvorav noen få ble gjort på de nevnte studioplatene. Lydkvaliteten er vekslende, fra bootleglyd til flott stereokvalitet. Konsertene er enten tatt opp av fans på konserter, eller fra amerikansk radio, som på 70-tallet ofte sendte konserter.

Personality Crisis - Live Recordings & Studio Recordings 1972-1975 er en gavepakke til Dolls-fansen på totalt 96 låter. Det aller meste her har ikke vært utgitt tidligere. Vi får også et coverhefte som er overdådig illustrert med faksimiler av konsertplakater, fotos, annonser, flygeblader og annen memorabilia. Heftet har dessuten glimrende liner notes der hele den tidlige historien om New York Dolls fortelles.