Svenske Slowgold er i praksis Amanda Werne fra Göteborg. Amanda er en svært produktiv artist sist i 20-årene. Hun har gitt ut fire langspillere og en EP før hun i februar kom med den foreløpig siste plata, Mörkare. Slowgold har også spilt live jevnt og trutt i Sverige. Hun har blant annet spilt på Way Out West og nå sist på Storsjöyran, hvor undertegnede fikk gleden av å oppleve henne og bandet.

Mörkare starter med låten Verklighet og det er en av de beste låtene på albumet. Amanda spiller el-gitar og synger. Hun har en veldig melodiøs og svevende gitarstil. De fine mønstrene hun maler fram, passer godt til den sfæriske sangen. Tittelåten Mørkare som også var den første smakebiten fra plata starter med englekor og maler hypnotisk videre med bass, trommer og Amandas vakre og klangfulle stemme. Etter hvert dukker gitaren opp og gir farge til låten.

Mycket Bättre er også en nydelig låt, som handler om savn: "Jag önskar mig ibland tillbaks till den jag en gång var/nu finns inget av den personen kvar/och jag saknar dig nästan varje dag". Dette er et tema som følges opp i Vad är kärlek: "Säj mej att det kommer bli bra/att du ingen annan vill ha/ljug gärna mer varje dag/så att jag kan låtsas vara glad". Man tar seg i å tenke dream pop, litt shoegaze, new romantics og en dose new wave i The Cure-stil. The Cure er da også ett av de store forbildene til Amanda.

I tillegg til de nevnte låtene, liker jeg godt Minnen, Ta mig hem og avslutningslåten Mod. Det var forresten Mod Amanda og bandet avsluttet konserten på Storsjöyran med. Hele platen er full av fine og klangfulle stemningsbilder, og jeg anbefaler både platene og konsertene til Slowgold. Her er det mye gull å finne.


Hjemmesiden til Slowgold