Candi Staton hadde flere soul- og disco-hits på 70-tallet. Hun gjorde et formidabelt comeback i 2006 på britiske Honest Jon's Records. Og nå, i en alder av hele 78 år, gir hun ut Unstoppable.

Og ja, hun er ustoppelig og stemmen er imponerende på dette albumet som er produsert av Mark Nevers (eks Lambchop). Hun synger "I'm unstoppable" på den masete funklåta Confidence, som åpner plata. I Fooled You, Didn't I er r&b og sørstatssoul av godt merke. På den mektige balladen Love Is You hører vi delay-effekter på det elektriske orgelet.

To kjente låter blir covret her: Patti Smiths People Have The Power i en helt grei gospel/funkversjon og Nick Lowes (What's So Funny 'Bout) Peace, Love And Understanding i en slags leirbålversjon der gitarriffet spiller Lou Reeds Sweet Jane.

Høydepunktene her er Revolution of Change - en stemningsfull ballade med blåsere og uimotståelig refreng - og avslutningen med Can I Change My Mind, som er fengende soul med blåsere. Originalen hadde Tyrone Davis i 1968. Begge disse sangene, samt Stand Up, er politiske uten å være påtrengende.

Candi Staton har med Unstoppable lagd et godt album som både er retro og moderne. Rytmeseksjonen består for øvrig av hennes sønner Marcel og Marcus. Men noen av låtene er anonyme, og coverlåtene kan ikke måle seg med originalene.