Alice in Chains
Rainier Fog
Flott bakgrunnsstøy
Nesten ti år etter Alice in Chains' gjenforeningsalbum 'Black Gives Way To Blue' hvor vi først ble introdusert til bandets nåværende vokalist/gitarist William DuVall, er bandet tilbake med sitt sjette studioalbum 'Rainier Fog'.
Soundet til Alice in Chains har ikke endret seg stort siden starten, det leker seg i grenselandet mellom hardrock, grunge og metal, og signaturvokalspennet mellom de to vokalistene er den røde tråden mellom alle låtene.
Det hele begynner relativt hardt med åpningslåt og førstesingel 'The One You Know', som på ingen måte finner opp kruttet, men som er en grei nok representant og introduksjon for skiva. Den bastante rytmen og de atonale melodilinjene gjør låta til noe mer enn bare en streit rockelåt, men den forløses aldri, den bare traver stampende avgårde til den er ferdig og avløses av tittelsporet. 'Rainier Fog' derimot, er den streite rockelåta 'The One You Know' klarte å unngå å være, og er like lett å glemme som den er å lytte på.
Siden bandet returnerte i 2009 har de levert noen veldig så minneverdige album, og både 'Black Gives Way To Blue' og 2013s 'The Devil Put Dinosaurs Here' inneholdt svært sterke låter, som 'Hollow', gigantlåta 'The Devil Put Dinosaurs Here' og ikke minst den nærmest manisk hypnotiske 'Check My Brain'. Dessverre mangler 'Rainier Fog' de samme høydepunktene og den samme intensiteten som de to forgjengerne presenterte seg med. Det hele er fortsatt solid Alice In Chains, men når aldri de samme dybdene og blir aldri like dirrende intenst og angripelig. Det hele blir litt tammere, litt mindre fargeløst og litt mindre engasjert og engasjerende.
Likevel har den låter som 'Drone' og 'So Far Under' som har tyngde og trøkk og litt personlighet, men selv etter flere gjennomlyttinger glir låtene fortsatt inn i hverandre, det er ingen låter som stikker seg ut eller som er på noen måte minneverdige. Det gjør skiva til flott bakgrunnsstøy - men ingenting mer.
Soundet til Alice in Chains har ikke endret seg stort siden starten, det leker seg i grenselandet mellom hardrock, grunge og metal, og signaturvokalspennet mellom de to vokalistene er den røde tråden mellom alle låtene.
Det hele begynner relativt hardt med åpningslåt og førstesingel 'The One You Know', som på ingen måte finner opp kruttet, men som er en grei nok representant og introduksjon for skiva. Den bastante rytmen og de atonale melodilinjene gjør låta til noe mer enn bare en streit rockelåt, men den forløses aldri, den bare traver stampende avgårde til den er ferdig og avløses av tittelsporet. 'Rainier Fog' derimot, er den streite rockelåta 'The One You Know' klarte å unngå å være, og er like lett å glemme som den er å lytte på.
Siden bandet returnerte i 2009 har de levert noen veldig så minneverdige album, og både 'Black Gives Way To Blue' og 2013s 'The Devil Put Dinosaurs Here' inneholdt svært sterke låter, som 'Hollow', gigantlåta 'The Devil Put Dinosaurs Here' og ikke minst den nærmest manisk hypnotiske 'Check My Brain'. Dessverre mangler 'Rainier Fog' de samme høydepunktene og den samme intensiteten som de to forgjengerne presenterte seg med. Det hele er fortsatt solid Alice In Chains, men når aldri de samme dybdene og blir aldri like dirrende intenst og angripelig. Det hele blir litt tammere, litt mindre fargeløst og litt mindre engasjert og engasjerende.
Likevel har den låter som 'Drone' og 'So Far Under' som har tyngde og trøkk og litt personlighet, men selv etter flere gjennomlyttinger glir låtene fortsatt inn i hverandre, det er ingen låter som stikker seg ut eller som er på noen måte minneverdige. Det gjør skiva til flott bakgrunnsstøy - men ingenting mer.
FLERE ANMELDELSER
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>
Skvadron - Står i Flammer
Det nokså ferske bandet Skvadron er ute med sitt andre album, og det har vorte ei berg og dal-bane, fylt av energi, høge toppar, og eit par skarpe svingar. >>