Magne Furuholmen (keyboards) og Pål Waaktaar Gamst (vokal, gitar) dannet Bridges for 40 år siden. Sammen med bassist Viggo Bondi og trommis Øystein Jevanord (seinere deLillos) ga de ut lp-en Fakkeltog (1980), som fikk middels god kritikk. Men de ble beskyldt for å ligne mye på The Doors, noe som førte til navneskifte til Poem og et mer kommersielt oppfølgeralbum som skulle komme i 1981. I stedet ble bandet oppløst, og i 1982 oppsto a-ha.

Debuten er aldri blitt reutgitt, men nå kan man kjøpe oppfølgeren Våkenatt på grønn vinyl fra Rockheim Musical Archives, som selger den i en boks som også inneholder et hefte i lp-format, kalt "Våkenetter". Der er det mange presseutklipp, en rekke svart-hvittbilder av Bridges og en lang tekst skrevet på engelsk av en ekspert. Lyden er glimrende, muskuløs og dynamisk, mens coveret er trippel utbrett. Opplaget er på 900 nummererte eksemplarer.



Første låt heter faktisk Fakkeltog og er den eneste som peker mot debuten. Den innledes av avanserte trommefigurer og en lang instrumental intro, og vi får mange taktskifter, en monolog og en melodi som minner om King Crimson. Vi snakker om progrock, med Jim Morrison-aktig vokal.

Tre av låtene er skisser til a-ha-låter. The Leap har versene til klassikeren Scoundrel Days, mens verset er jazzinfluert. Tempoet er dessuten hurtigere, og Waaktaar viser ingen stemmeprakt her. Også Soft Rains of April kom ut med a-ha i 1986. Her innledes den av klokkespill og akustisk gitar, vi får vokalharmonier og igje Jim Morrison-preget vokal, og den svevende melodien er like fin som på a-has versjon. Den eksperimentelle og springende Wildfire består av mange melodibrokker. Men teksta er den samme som på I Dream Myself Alive, som er på a-has debutalbum.

Waterworks introduseres av Furuholmen som "k.ø.d.d." og er da også ei rotete låt med en del lovende takter. Mye bedre er den vakre synthpoplåta All The Planes That Come, der Bridges stilmessig virkelig peker mot a-ha. Og jeg digger de fengende poprocklåtene Superior, der det er stakkato "nyveiv"-gitar mot slutten, og Asleep, som har noe som høres ut som farfisaorgel.

Alt i alt er Våkenatt et bedre album enn Fakkeltog, som man kan høre på YouTube. Ikke minst er lyden tipp topp, og coverheftet er veldig interessant å lese.


Les mer og bestill albumet