Syndrom
Bloodbeats
Høstmørket kaller
Nå som høsten for alvor har begynt sitt inntog, passer det bra at Syndrom slipper sitt andre album, Bloodbeats. Med store atmosfæriske stemninger manet frem av skitne gitarer og en tjukk bass blir du omfavnet av den kalde høstlufta.
Endless Night drar deg inn i Syndroms lydunivers, men det er litt kjøligere enn du hadde tenkt, så du lukker jakka tett. Garbage Sun tar over og mørket sluker alt rundt deg. Gatelysene er det eneste som bryter mørket idet Locus Solus tar deg opp en uventet sving. Du mistenker en blindvei, men så sparker åpningsriffet fra I Can See You inn, og du er igjen oppslukt av mørket. Judas gir deg et tilsynelatende pust i bakken mens dødt løv blåser forbi deg, bare for å forsvinne tilbake i mørket når A Villain Is Born dundrer igang.
Mens instrumentene er det kalde og oppslukende høstmørket, er Audun Storsets vokal den gufne brisen som gir deg frysninger nedover ryggraden.
Albumet nytes best fra start til slutt da det har en god helhetsfølelse. Den oppslukende og hypnotiserende stemningen gir albumet særpreg og etterlater en kald tomhet når det er over.
Tomheten glir så over i en følelse av at det mangler noe, et klimaks som fokuserer det hele. Til tross for den drømmende grooven og dystre atmosfæren leder det ikke til noe mer. Selv om dette kanskje bidrar til helhetsfølelsen sitter man igjen med en følelse av noe uforløst.
Endless Night drar deg inn i Syndroms lydunivers, men det er litt kjøligere enn du hadde tenkt, så du lukker jakka tett. Garbage Sun tar over og mørket sluker alt rundt deg. Gatelysene er det eneste som bryter mørket idet Locus Solus tar deg opp en uventet sving. Du mistenker en blindvei, men så sparker åpningsriffet fra I Can See You inn, og du er igjen oppslukt av mørket. Judas gir deg et tilsynelatende pust i bakken mens dødt løv blåser forbi deg, bare for å forsvinne tilbake i mørket når A Villain Is Born dundrer igang.
Mens instrumentene er det kalde og oppslukende høstmørket, er Audun Storsets vokal den gufne brisen som gir deg frysninger nedover ryggraden.
Albumet nytes best fra start til slutt da det har en god helhetsfølelse. Den oppslukende og hypnotiserende stemningen gir albumet særpreg og etterlater en kald tomhet når det er over.
Tomheten glir så over i en følelse av at det mangler noe, et klimaks som fokuserer det hele. Til tross for den drømmende grooven og dystre atmosfæren leder det ikke til noe mer. Selv om dette kanskje bidrar til helhetsfølelsen sitter man igjen med en følelse av noe uforløst.
FLERE ANMELDELSER
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>
Skvadron - Står i Flammer
Det nokså ferske bandet Skvadron er ute med sitt andre album, og det har vorte ei berg og dal-bane, fylt av energi, høge toppar, og eit par skarpe svingar. >>