Orchestral pop, eller orch pop, betegner orkestrert popmusikk med blåsere og strykere, ofte med følelsesladde melodier og tekster. Banebryterne var Cardinal, ved Eric Matthews og Richard Davies, på 90-tallet, og jeg syns at den norske duoen Hockney følger i deres fotspor. De kan sammenlignes med norske Dylan Mondegreen og Number Seven Deli, og med engelske The High Llamas. Sigurd Fandango er hovedvokalist i Hockney, mens Vegard Setrom synger og spiller bass, gitar og keyboards.

Postmodern, åpningslåta på debutalbumet Vacation minner iallfall om de nevnte artistene og karakteristikkene, og har en utsøkt melodi som krydres av en saxsolo. Enda bedre er den sommerlige og fengende tittelsangen Vacation, der Sean O'Hagan (lederen for High Llamas) har arrangert strykerne på sin erketypiske måte. Han har gjort samme jobb på Twenty-Two, der Ine Johnsen fra popgruppa Svømmebasseng bidrar med harmonivokal. Begge låtene er dessuten inspirert av Brian Wilsons Pet Sounds- og Smile-lydbilde, med herlige Fender-bassganger. Det har også den meget flott arrangerte Away We Go, som tidvis minner meg om Teenage Fanclub på slutten av 90-tallet.



Looking har pauker og et bergensk preg, noe som kan forklares med at Matias Tellez har mikset albumet. Produsent og multi-instrumentalist er Kenneth Ishak, som er mest kjent fra Beezewax. Breakfast, som kan ha inspirert coveret til denne vinylplata, er i likhet med avslutningslåta Cherry Lips anonym. Men resten av albumet er meget bra!

Balladen Eraser har lekker trompet og piano, dirrende fioliner, bossanova-stemninger og tostemt sang à la Kings of Convenience (og dermed også deres forbilder Simon & Garfunkel). Den er et stort høydepunkt sammen med nevnte Twenty-Two og den sprudlende og spretne Galileo, der tempoet er uvant høyt og vi får en elgitarsolo.

Hockney har med Vacation lagd et sofistikert, varmt, vakkert og vemodig popalbum som skiller seg ut i år. Det anbefales spesielt folk som digger Kings of Convenience, Beach Boys, High Llamas og Dylan Mondegreen.

Lanseringskonserten er på Last Train i Oslo 27. oktober. Der er Sean O'Hagan oppvarmingsartist, så vi kan jo håpe at han også vil kompe Hockney.