The Northern Belle slipper i dag sitt tredje album, Blinding Blue Neon, tre år etter debutalbumet ble sluppet.

De tre første låtene på albumet er også de tre første singlene fra albumet. Første låt ut, You’re Gonna Leave, er en lett og fengende låt med en behagelig bass. Melodien er munter og fin, men når man lytter på teksten hører man at det er en sørgelig kjærlighetshistorie. Egentlig hadde ikke The Northern Belle tenkt å ha låta med på albumet, men det er jammen godt de ombestemte seg!

Record Player Still On er nyeste singel, og en vakker ballade. I likhet med You’re Gonna Leave er dette en trist kjærlighetshistorie.
I love you more than words can say / that’s why I’m gonna let you be

Første singel fra Blinding Blue Neon var Pink Skies, så kom så tidlig som april i år. Den har fengende rytmer, og en nydelig vokal. Låta er basert på frontfigur Stine Andreassen sine opplevelser på tur til USA. I tillegg til det solide bandet i The Northern Belle, bidrar også Morten Saanum Bessesen på piano på albumet, blant annet på Pink Skies.



Videre byr albumet på en god blanding av muntre, fengende låter og vakre ballader. Sånn som Never Seen You So Clear. Det er en helt nydelig ballade, og jeg elsker felespillet til Johanne Flottorp på mellomspillene. Det er rett og slett gåsehudfremkallende vakkert. Denne låta kler også veldig godt vokalen til Stine Andreassen særdeles godt. Med seg på Never Seen You So Clear har de også fått med seg Marcus Forsgren på perkusjon.
I’ve only seen you cry twice / Didn’t know what to say, have no advice / Normally I think out loud and burst into tears / But all I did was freeze / Couldn’t speak

Say It Like It Is er en flott poplåt, og jeg liker særdeles godt perkusjonen til Svein Inge Bjørkedal. Jeg har en svakhet for perkusjon, og synes han får briljere på denne låta.

Etter å ha hørt flere låter som gjør at det ikke er lett å si hvilken sjanger Blinding Blue Neon hører hjemme i, så serverer The Northern Belle oss What I’ve Heard. Denne låta drar oss rett til americana/country. Jeg ser for meg cowboyhatter, boots og linedance. Låta er fengende, men jeg må ærlig innrømme at dette er ikke sjangeren som treffer meg best. What I’ve Heard blir rett og slett for mye americana for meg personlig.

The Northern Belle har utviklet seg mye siden debuten sin, og fremstår som meget trygge. De har ikke klart å plassere seg sjangermessig i én sjanger, men det mener jeg at de heller ikke trenger å gjøre. Det er noen av låtene på albumene som for meg blir litt kjedelige, men alt i alt er Blinding Blue Neon er solid album med mange vakre låter. The Northern Belle er særdeles dyktige, og når de nå skal ut på en omfattende Norgesturné kan det være verdt å få med seg en av konsertene deres.