Lene Marlin ble brått superstjerne med sin første singel, Unforgivable Sinner, og albumet Playing My Game. CDen solgte i rundt to millioner eksemplarer, så det er mange som vil si det er på tide det endelig slippes på vinyl, 19 år etter det ble gitt ut første gang.

Unforgivable Sinner var første singel fra albumet, og ble umiddelbart en stor hit da den ble gitt ut i 1998. Den nådde førsteplass i blant annet Norge, og Lene Marlin som fortsatt gikk på videregående skole ble lagt merke til i store deler av verden. Unforgivable Sinner ble kåret til årets låt under Spellemannsprisen 1998. Året etter hadde hun gitt ut Playing My Game, og ble kåret til årets artist, årets nykommer og popsolist, i tillegg til at singelen Sitting Down Here ble kåret til årets låt.

Noe av det som er spesielt med Playing My Game, var at det ikke var bare et par låter som slo an hos publikum, men det er et album som ble tatt godt mot generelt sett. Det er et meget imponerende gjennomført debutalbum, rett og slett.



Så er det store spørsmålet, etter snart 20 år; Lyder albumet like bra? Er det verdt å skaffe seg Playing My Game på vinyl?

Så fort jeg setter på plata og de første tonene på Sitting Down Here setter i gang, dras jeg rett tilbake til slutten av tenårene og rommet mitt. Det var mange timer som ble brukt til å lytte på albumet, det gikk gjerne på repeat. Låtene sitter fortsatt like godt i, tekstene kommer fram i minnet med én gang og de fengende rytmene sitter i kroppen.

Roligere låter, som for eksempel The Way We Are og A Place Nearby, er like nydelige den dag i dag. De rører ved meg, kanskje enda mer nå som jeg har mer livserfaring og når jeg også vet mer om hva Lene Marlin har vært gjennom. Hun ble tildelt Åpenhetsprisen av Mental Helse i 2014, for sin åpenhet rundt at hun hadde forsøkt å ta sitt liv. Det er sånn at jeg rett og slett får litt gåsehud når jeg hører den klare, nydelige stemmen til Lene Marlin synge
«Falling down / from a mountain of frights / What’s there to hold on to?»

Det skal sies at lyden på vinyl sammenligna med lyden på andre formater ikke er nevneverdig annerledes. Dette albumet er dog så gjennomført bra, og like bra den dag i dag som den dagen det ble gitt ut. Så lytt til albumet, igjen og igjen. Uansett om du har hørt det før eller ei. Lukk øynene. Lytt til tekstene. Nyt.

«There’s nothing but light that comes into sight / The present like I’ve never seen it before / Is this the right place to stay / Please my wings fly me away»