The Last Hurrah!!
Los Angeles
Smellvakker pop inspirert av 60-tallet og Cosmic American Music
HP Gundersens band The Last Hurrah!! står aldri stille. De har forandret seg voldsomt siden debuten i 2011. Det 4. albumet, Los Angeles, begynte som et bestillingsverk til Vossa Jazz i år. Mens de var en duo på forrige plate, Mudflowers fra 2015, bestående av bergenseren HP på steelgitar og gitarer og amerikaneren Maesa Pullman på vokal - er de nå en trio, med Jason Hiller fra USA på bass.
En viktig musiker på alle låtene er HPs kollega i en rekke band, keyboardisten Kåre Sandvik. Hans hirkeorgeltoner innleder den klassiske balladen The Story, som har en vakker melodi, et luftig lydbilde og en lang outro med saxsolo ved Jon Irabagon. Her møtes 60-tallspop, west coast og Cosmic American Music!
Et høydepunkt er også den fengende, enkle poplåta Hold On, som begynner med bare piano og Maesas flotte stemme, etterfulgt av varme harmonier. Så pøses det på med instrumenter, inkludert steelgitar, og til sist blåsere.
The Blues er derimot noe helt annet. Den klangfulle, langsomme trommingen skaper mystiske, trolske westcoast-stemninger, og får meg til å tenke på vår tids kritikerfavoritt Jonathan Wilson og 70-tallets Cosmic American Music.
The Muse har herlig orgelbrus, steelgitarsolo og en vakker melodi. Så følger den nesten sju minutter lange Number Seven, Etter en kort saxsolo øker intensiteten og tempoet, og låta avsluttes med en lang, "speisa", jazzsaxsolo. Helt til slutt kommer den nydelige country & western-balladen Red Rose.
Los Angeles er et godt album som er sentrert rundt Maesa Pullmans lyse, uttrykksfulle stemme. The Last Hurrah!! har ikke vært så nær popmusikken tidligere som de er her, selv om enkelte låter avviker fra popen. Nå er vi spent på fortsettelsen!
En viktig musiker på alle låtene er HPs kollega i en rekke band, keyboardisten Kåre Sandvik. Hans hirkeorgeltoner innleder den klassiske balladen The Story, som har en vakker melodi, et luftig lydbilde og en lang outro med saxsolo ved Jon Irabagon. Her møtes 60-tallspop, west coast og Cosmic American Music!
Et høydepunkt er også den fengende, enkle poplåta Hold On, som begynner med bare piano og Maesas flotte stemme, etterfulgt av varme harmonier. Så pøses det på med instrumenter, inkludert steelgitar, og til sist blåsere.
The Blues er derimot noe helt annet. Den klangfulle, langsomme trommingen skaper mystiske, trolske westcoast-stemninger, og får meg til å tenke på vår tids kritikerfavoritt Jonathan Wilson og 70-tallets Cosmic American Music.
The Muse har herlig orgelbrus, steelgitarsolo og en vakker melodi. Så følger den nesten sju minutter lange Number Seven, Etter en kort saxsolo øker intensiteten og tempoet, og låta avsluttes med en lang, "speisa", jazzsaxsolo. Helt til slutt kommer den nydelige country & western-balladen Red Rose.
Los Angeles er et godt album som er sentrert rundt Maesa Pullmans lyse, uttrykksfulle stemme. The Last Hurrah!! har ikke vært så nær popmusikken tidligere som de er her, selv om enkelte låter avviker fra popen. Nå er vi spent på fortsettelsen!
FLERE ANMELDELSER
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>
Skvadron - Står i Flammer
Det nokså ferske bandet Skvadron er ute med sitt andre album, og det har vorte ei berg og dal-bane, fylt av energi, høge toppar, og eit par skarpe svingar. >>