Mighty Magnolias fra Os og Bergen imponerte meg og mange andre med debuten Somewhere North Of Nowhere i 2016. Oppfølgeren Unknown Skyline er mer countrypreget og nesten like bra.

Kvintetten ledes av vokalisten og låtskriveren Emil Nordtveit, som har med seg Ine Tumyr på harmonivokal på alle de 11 låtene. Hun og broren Stian (trommer) spilte også sammen i ORBO & The Longshots, som Mighty Magnolias ligner på. Vi snakker om roots/americana med tøffe gitarriff som får meg til å tenke på sørstatsrock og Hellbillies.

Plata åpner med den fengende Ain't On The Run No More, som har orgel og tostemt sang. Også de tre neste låtene er godt håndverk, men uten å skille seg særlig ut. Jeg liker Mighty Magnolias best på den rå og løsslupne There's No Easy Way Out og garasjerockeren Out In The Cold, som har et herlig driv og et riff som låner litt fra Thems Gloria.

Bra er også bluesstemningen og Bendik Brænnes saksofon på Gotta Move Up, som nok er inspirert av miljøet i innspillingsstudioet Snaxville (som også gir ut albumet). Produsent er Henrik Maarud (den forrige ble produsert av broren Amund). Derimot får jeg lite ut av den korte instrumentalen Whispers Of June og den kjedelige Amour Perdu (som er fransk for "fortapt kjærlighet"), der vi hører en ensom trompet.

Unknown Skyline er alt i alt et godt album som jeg tror fans av Amund Maarud og Bendik Brænne vil digge. Men det overgår ikke debuten.