Førstkommende fredag slipper Hjerteslag Nattseileren, som er deres tredje album. Bandet sier selv at albumet «er en ærlig og ikke-pompøs plate som er blottet for abstrakt svada og svevende tilfeldigheter». Videre forklarer de tittelen med at «Nattseileren er en tilstand, en rangler, en som bryter med konformiteter. En som kaster loss og seiler sin egen sjø.»

Første låt på albumet ut er tittellåta Nattseileren, som ble sluppet som singel i september. Det er en låt i typisk Hjerteslag-stil. Det er rocka, det er dansbart, det er fengende.

«Eg er ulven som uler mot månen / Eg er ekkoet i oppgangen din / Eg er han som sitter aleine i baren / i skyggen av det som blir morgendagen»

Det Raymond sa ble sluppet som singel forrige uke, og er Hjerteslag sin hyllest til alle alenemødre der ute. Låta forteller historien om et av de tristeste minnene fra vokalist og låtskriver Robert Eideviks barndom:
«Jeg står i soveromsvinduet med nattklærne på og ser at du fortsatt er der ute, åtte etasjer der nede, og fortsatt spiller fotball. Det var ingen som ropte deg inn. Men det var først i ettertid at jeg skjønte at det ikke var du som var heldig fordi du fikk være ute sent. Det er sant at noen har helt andre forutsetninger for å lykkes i livet.»
Det er en trist historie vi får høre. Teksten er sterk og bør lyttes til. Selv om det er gode rytmer i den ligger det en viss melankoli over akkompagnementet.

Låta Nordavind ble sluppet som singel for et år siden, og har blitt spilt på flere konserter allerede. Det er en fengende låt, og jeg digger spesielt perkusjonen på denne.



En låt som skiller seg ut på Nattseileren er Farvel til musikken. Det er en rolig og melankolsk låt, der Hjerteslag er mer kreative og har laget et spennende arrangement. Stemmen til Eidevik blir en klar og fin kontrast til de kraftige tonene. Det var egentlig ikke meningen at denne skulle være med på albumet, men heldigvis ble den med likevel.

«Vi to var noe fint / og eg hadde alltid et godt øre til deg / men alle mine krumspring og stunts slet oss i stykker / Vi to var papirsvaner / men no er vi blitt dårlig nytt / Puslespill på tusenvis av bitar / Tror eg kastet den siste med vilje»

Byen er ond er et godt bevis på hvorfor Hjerteslag også omtales som punkere. For denne låta er passe punka. Den har flotte gitarriff, deilige basstoner, heftige trommer og den særegne vokalen til Eidevik.

I oktober i fjor slapp Hjerteslag singelen Skyggesiden, som er nest-siste låt på Nattseileren. Det er nok mange som har hørt den allerede. Det er en fengende låt, med deilige riff og et behagelig tempo.

Godt og vel 7 minutt lange Siste reis er niende og siste låt på albumet. Det er en behagelig, nydelig og småmelankolsk låt. De har fått med seg Matias Monsen på cello, og når låta toner ut med celloen til slutt er det rett og slett gåsehudfremkallende vakkert. Det er en hyllest til en avdød venn, og teksten er innmari fin. Selv om det ikke er en typisk hitlåt er den så vakker at den er min favoritt fra Nattseileren.

«Vår siste reis / eg ville gjør sammen med deg / snart kommer vinteren og blåser oss av sted»

Nattseileren er et album som jeg regner med blir godt mottatt av fansen. Man kjenner igjen Hjerteslag og stilen deres fra Møhlenpris Motell og Vannmann86. Låter som Siste reis og Farvel til musikken viser at Hjerteslag har utviklet seg de to årene som har gått siden forrige album, selv om albumet ikke byr på de store krumspringene. Samtidig tenker jeg at det er ikke nødvendig å gjøre om på en oppskrift som fungerer. Hjerteslag er punkere som spiller pop. Popere som spiller punk. Det har de sagt hele tiden, og de holder seg tro til det.

For de som ønsker å få med seg Hjerteslag live er det flere muligheter framover:

8. november – Landmark, Bergen
9. november – minikonsert og signering Platekompaniet, Oslo
10. november – minikonsert og signering Platekompaniet, Bergen
10. november – Håndverkeren, Kristiansand
16. november – Sentrum Scene, Oslo
17. november – USF Verftet, Bergen
30. november – Folken, Stavanger



Hjerteslag på Facebook