Norske Amgala Temple passer perfekt for uttrykket «supergruppe». Bandet består av sentrale skikkelser i norsk musikkliv. Vi snakker om de tre herrene Lars Horntveth, Amund Maarud og Gard Nilssen. De har bakgrunn delvis som soloartister, men de er også kjent for samarbeid med artister som Jaga Jazzist, Susanne Sundfør, Todd Terje og a-ha.

Disse tre herrene har begått instrumentalalbumet Invisible Airships som er spilt inn i Oslo Konserthus og Amper Tone Studios. Albumet er utgitt på selskapet Pekula Records. En label som i følge presseskrivet har som målsetning å «dokumentere dristig, eksperimentell og fantasifull musikk fra Norge og universet.» Dette målet styrer de bra mot med utgivelsen Invisible Airships.

Gutta starter med låten Bosphorus, og når de har tatt oss over stredet har vi fått drøye tolv minutter som bl.a inneholder piano, jazzy, luftig og fuzzy gitarspill, heftig tromming og bassbulder. De driver låten fram med herlige rytmer, og tolv minutter kjennes ikke ut som en evighet.

Funky bassrytmer og heftig psykedelisk gitarspill venter oss i Avenue Amgala. Gitartonene snirkler seg effektfullt rundt rytmene og bassgangen. Amgala er så vidt jeg har forstått navnet på en oase i Sahara, og Avenue Amgala er ikke en dum tittel. En aveny og en oase på én og samme tid høres bra ut. Her kan man høre ekko av både Hendrix og Fripp uten at det blir plagsomt nært.



Fleet Ballistic Missile Submarine starter ganske neddempet før det tar helt av sånn ca fire minutter ut i låten. Det er bare å henge på i fem minutter til. Alle platens fem kutt er forresten av det lange slaget (mellom seks og tolv minutter). Albumet avsluttes med den heavy låten Moon Palace, og da har luftskipet vært innom Bosporos via avenyoasen og til månen. Åpne sinnet og bli med på luftskipet til gutta! Jeg tipper du får en fin indre reise i landskapene Amgala Temple maner fram.



Facebooksiden til Amgala Temple