Orango
Evergreens
Nok et godt album fra Orango
Orango følger opp 2017-utgivelsen The Mules of Nana med sitt syvende studioalbum, Evergreens. Albumet befinner seg i stor grad i fotsporene til forgjengeren. Det er med andre ord velkjent Orango-stil med deilige gitarriff, saftig beat og nydelige vokalharmonier. Det er klassisk rock´n roll og rå energi, elementer som vi vet bandet behersker så godt.
Trioen med Helge Kanck (gitar/vokal), Trond Slåke (trommer/vokal) og Hallvard Gaardløs (bass/vokal) begynner å få en ganske så bra rutine i å levere fet rock på plate sånn omtrent annethvert år. Orango har helt klart utviklet seg fra album til album. Spesielt på de to siste utgivelsene er det en merkbar utvikling med sterkere låter og et mer gjennomført hele. Kanck er en glimrende gitarist som henter frem det ene riffet etter den andre. Men han er også dyktig på gitarfyll og -soloer, og er dessuten blitt en habil vokalist. Slår man Kancks ferdigheter sammen med Slåkes ypperlige trommespill og Gaardløs sitt eminente bass-spill får man et kraftfullt og samspilt band.
Evergreens mangler de fine balladene som The Mules of Nana hadde. Både Heirs, Tides Are Breaking og Ghost Riders var låter som ga en interessant dynamikk på forrige utgivelse. Denne gangen er det mer direkte rock, selv om Sunny Bay er stemningsfull og skaper en god balanse. Standarden settes umiddelbart i Glow Out Of Time. Her er det en-to-tre-fir og rett på sak. Første singel, Loco, har et godt driv og i låter som Old Shores og Hillside Man er vi sammen med åpningslåta trygt innenfor bandets varemerke - 70-tallsrock inspirert av blant annet Grand Funk Railroad, Frijid Pink og Leslie Wests Mountain.
Orango leverer, men det er ikke før man snur vinylen og lytter til side b (eventuelt strømmer og kommer til siste låt) at man virkelig skjønner at trioen har tatt steg og tør å utfordre både seg selv som band og lytteren. Avslutningen Evergreen må være den beste låta Kanck og co har skrevet så langt i karrieren. Det er en storartet låt som varer i over 16 minutter og med fem ulike deler, som små noveller, som føyer seg sammen som en kompakt og lekker helhet. Her viser Orango en ny dimensjon og kreativitet som i hvert fall denne lytteren håper de vil fortsette å utforske.
NB! I begynnelsen av januar 2019 kan du se Orango på følgende steder:
10. januar – Hulen, Bergen
11. januar – John Dee, Oslo
12. januar – Verkstedhallen, Trondheim
Følg Orango på Facebook
Trioen med Helge Kanck (gitar/vokal), Trond Slåke (trommer/vokal) og Hallvard Gaardløs (bass/vokal) begynner å få en ganske så bra rutine i å levere fet rock på plate sånn omtrent annethvert år. Orango har helt klart utviklet seg fra album til album. Spesielt på de to siste utgivelsene er det en merkbar utvikling med sterkere låter og et mer gjennomført hele. Kanck er en glimrende gitarist som henter frem det ene riffet etter den andre. Men han er også dyktig på gitarfyll og -soloer, og er dessuten blitt en habil vokalist. Slår man Kancks ferdigheter sammen med Slåkes ypperlige trommespill og Gaardløs sitt eminente bass-spill får man et kraftfullt og samspilt band.
Evergreens mangler de fine balladene som The Mules of Nana hadde. Både Heirs, Tides Are Breaking og Ghost Riders var låter som ga en interessant dynamikk på forrige utgivelse. Denne gangen er det mer direkte rock, selv om Sunny Bay er stemningsfull og skaper en god balanse. Standarden settes umiddelbart i Glow Out Of Time. Her er det en-to-tre-fir og rett på sak. Første singel, Loco, har et godt driv og i låter som Old Shores og Hillside Man er vi sammen med åpningslåta trygt innenfor bandets varemerke - 70-tallsrock inspirert av blant annet Grand Funk Railroad, Frijid Pink og Leslie Wests Mountain.
Orango leverer, men det er ikke før man snur vinylen og lytter til side b (eventuelt strømmer og kommer til siste låt) at man virkelig skjønner at trioen har tatt steg og tør å utfordre både seg selv som band og lytteren. Avslutningen Evergreen må være den beste låta Kanck og co har skrevet så langt i karrieren. Det er en storartet låt som varer i over 16 minutter og med fem ulike deler, som små noveller, som føyer seg sammen som en kompakt og lekker helhet. Her viser Orango en ny dimensjon og kreativitet som i hvert fall denne lytteren håper de vil fortsette å utforske.
NB! I begynnelsen av januar 2019 kan du se Orango på følgende steder:
10. januar – Hulen, Bergen
11. januar – John Dee, Oslo
12. januar – Verkstedhallen, Trondheim
Følg Orango på Facebook
FLERE ANMELDELSER
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>
Skvadron - Står i Flammer
Det nokså ferske bandet Skvadron er ute med sitt andre album, og det har vorte ei berg og dal-bane, fylt av energi, høge toppar, og eit par skarpe svingar. >>
Sivert Høyem - On An Island
Nordlys i lydformat. For å oppleve nordlys må man være tålmodig og i riktige omgivelser. Med det som premiss er Sivert Høyem ikonisk. >>
Marika Hackman - Big Sigh
På sitt første album på 5 år er Marika Hackman tilbake med et album som kan best beskrives som trygt. >>