Caddy
Ten Times Four
Et av fjorårets beste norske album endelig utgitt på vinyl
Caddy er enmannsbandet til Tomas Dahl (40), som en gang spilte trommer i Turboneger. Men Caddys musikk er noe helt annet. Dette er fengende powerpop med uimotståelige refreng, ringlende gitarer og følelsesladd vokal. Slektskapet er størst til Teenage Fanclub, The Posies og Jellyfish, som jo lagde noe av den beste kraftpopen på nittitallet. Tekstene dreier seg blant annet om lyse barndomsminner fra Hadeland, byfolks lengsel etter stillheten på fjellet og en førtiårings angstfylte møter med fastlegen.
Debutalbumet The Better End kom i 2015 og fikk fortjent god kritikk. Ten Times Four er enda bedre, har mer umiddelbare låter og er mindre inspirert av Brian Wilson. Plata sparker hardt i gang med Miracle Turn, der refrenget kommer med en gang og gitarene er ekstra tøffe. Like uimotståelig er Somewhere Beautiful, med mollstemte akkorder og et vemodig drag som får meg til å tenke på Jellyfish.
Contagious har (selvsagt) en smittende melodi som man kommer i godt humør av, akkurat som med The Posies. In The Basement er en lavmælt, skjør ballade som skiller seg ut. Big Star-fansen vil digge denne.
Stemningen blir straks høy igjen når man snur plata og hører Not The One, hvor vokalen er à la Teenage Fanclub og trommene i introen minner om Jellyfish-singlen The King Is Half Undressed.
Safe Travels har en sugende sound som griper tak i lytteren med en gang, Reverie er en nydelig og drømmende ballade med topp refreng, Avoiding Me, Avoiding You er en følelsesladd sunget rockesang med et killer-riff, og vi får ypperlig tromming, huggende 80-tallsgitarer på avslutningslåta The Good Ones.
Eneste låt som ikke holder samme høye standard som de andre er den kjedelige, stemningsfulle Roadblocks. Men resten av Caddys andrealbum Ten Times Four er en gave til powerpopfans. Det ble utgitt digitalt i fjor sommer, men nå er lp-en endelig til salgs i butikker.
Debutalbumet The Better End kom i 2015 og fikk fortjent god kritikk. Ten Times Four er enda bedre, har mer umiddelbare låter og er mindre inspirert av Brian Wilson. Plata sparker hardt i gang med Miracle Turn, der refrenget kommer med en gang og gitarene er ekstra tøffe. Like uimotståelig er Somewhere Beautiful, med mollstemte akkorder og et vemodig drag som får meg til å tenke på Jellyfish.
Contagious har (selvsagt) en smittende melodi som man kommer i godt humør av, akkurat som med The Posies. In The Basement er en lavmælt, skjør ballade som skiller seg ut. Big Star-fansen vil digge denne.
Stemningen blir straks høy igjen når man snur plata og hører Not The One, hvor vokalen er à la Teenage Fanclub og trommene i introen minner om Jellyfish-singlen The King Is Half Undressed.
Safe Travels har en sugende sound som griper tak i lytteren med en gang, Reverie er en nydelig og drømmende ballade med topp refreng, Avoiding Me, Avoiding You er en følelsesladd sunget rockesang med et killer-riff, og vi får ypperlig tromming, huggende 80-tallsgitarer på avslutningslåta The Good Ones.
Eneste låt som ikke holder samme høye standard som de andre er den kjedelige, stemningsfulle Roadblocks. Men resten av Caddys andrealbum Ten Times Four er en gave til powerpopfans. Det ble utgitt digitalt i fjor sommer, men nå er lp-en endelig til salgs i butikker.
FLERE ANMELDELSER
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>
Skvadron - Står i Flammer
Det nokså ferske bandet Skvadron er ute med sitt andre album, og det har vorte ei berg og dal-bane, fylt av energi, høge toppar, og eit par skarpe svingar. >>
Sivert Høyem - On An Island
Nordlys i lydformat. For å oppleve nordlys må man være tålmodig og i riktige omgivelser. Med det som premiss er Sivert Høyem ikonisk. >>
Marika Hackman - Big Sigh
På sitt første album på 5 år er Marika Hackman tilbake med et album som kan best beskrives som trygt. >>