Focus er et legendarisk progrockband fra Nederland som fortsatt ledes av fløytisten og keyboardisten Thijs van Leer. Fra besetningen som hadde suksess i 1970-73, finner vi i dag også trommis Pierre van der Linden.

De siste Focus-albumene siden comebacket med Focus 8 i 2002 har vært nummerert, og dette er bandets ellevte. Også her er coveret malt av legenden Roger Dean. Dagens bassist og gitarist er forholdsvis unge, men utvilsomt dyktige musikere. Likevel syns jeg ikke Focus 11 er like bra som de to forgjengerne fra 2006 og 2012.

Plata begynner glimrende med to låter som viser Focus på sitt beste. Who's Calling? har et høyt tempo, en salmeaktig og fengende melodi samt erketypisk gitar og orgel. Denne ble første gang utgitt i 1985 på et album med van Leer og den gamle Focus-gitaristen Jan Akkerman. Heaven er derimot løs og ledig jazz/prog med mye perkusjon og fløyte, og til og med scatsang ved Thijs van Leer. Han er ellers kjent for å jodle på Focus' store 1973-hit Hocus Pocus.

Dessverre er det langt mellom høydepunktene på resten av plata. Focus gjør det de kan, men mangler stort sett gode melodier, som jo spor 1 og 2 har. Særlig den sangbaserte How Many Miles? skuffer. Ellers er det som ventet mest instrumentaler her.

Jeg har imidlertid stor sans for to andre låter. Palindrome er funky jazzrock med et frenetisk tempo, et tøft lydbilde og den lett gjenkjennelige trommestilen til Pierre van der Linden, som også byr på en solo.



Til slutt kommer supre tittelkuttet Focus 11 på seks minutter (Bandet her helt siden debuten hatt nummererte låter). Det er en gitarpreget ballade med en nydelig melodi og mye piano og fløyte, og med et raskt mellomparti som gjentas.

Focus 11 er et godt album som har fire glimrende låter. Resten er småkjedelige. Jeg håper Focus tar turen til Norge snart, for de er et fabelaktig liveband.