The Long Ryders tilhørte den 80-tallsbølgen i Los Angeles som gikk under navnet Paisley Underground. The Dream Syndicate og Green On Red var to andre navn. Noe misvisende for Long Ryders' del, ettersom musikken slektet mest countryrocken. Men det avsluttende, 6 minutter lange tittelkuttet på kvartettens nye album Psychedelic Country Soul er jo psykedelisk, om enn noe ensformig.

De fire originalmedlemmene har spilt live en del de siste årene, men dette er deres første nye album siden 1987, da de ga ut Two-Fisted Tales. Her bruker de faktisk samme produsent, Ed Stasium, som ellers bidrar på keyboards og koring. The Long Ryders har hele tre låtskrivere og vokalister, Sid Griffin, Stephen McCarthy og Tom Stevens, som har fordelt 11 låter broderlig. De hyller dessuten forbildet Tom Petty på Heartbreakers-låta Walls. De planker den, men Griffin gir oss en fin munnspillsolo.

Sid Griffin er bandets mest profilerte medlem, som musikkjournalist, forfatter av musikkbøker og leder for 90-tallsbandet The Coal Porters. Men hans bidrag på det nye albumet skuffer. Best er Stephen McCarthy på singlen og åpningslåta Greenville, som er fengende countryrock med gitarspill som er inspirert av The Byrds ved Clarence White.



Jeg digger også Tom Stevens' Let It Fly, som har fele, mandolin, steelgitar og lett gjenkjennelig koring ved søstrene Peterson fra The Bangles (også et Paisley Underground-band), samt McCarthys Gonna Make It Real, som høres ut som en blanding av The Jayhawks og California-pop med harmonier.
Helt topp er også den mollstemte countryrockeren What The Eagle Sees.

Ellers får vi herlig gitarøs på All Aboard og en flott, politisk ballade i Bells of August. Alt i alt har The Long Ryders gjort et strålende comeback med Psychedelic Country Soul. Og 17. april spiller de på John Dee i Oslo sin første norgeskonsert siden 1985!