Anton Newcombe, sjef, forgrunnsfigur og musikalsk hjerne i The Brian Jonestown Massacre er en meget produktiv herremann. Han har gitt ut 18 album med TBJM i tillegg til å ha vært delaktig i andre prosjekt (han har bl.a. samarbeidet med Tess Parks). Det forrige TBJM-albumet kom i fjor, og nå kommer det selvtitulerte albumet som altså er nr. 18 i rekken.

Man vet sånn høvelig hva man får når bandet gir ut nytt album. Her befinner man seg i det psykedeliske rocklandskapet, av og til syrete og melodiøst andre ganger mer rett fram. Musikken og stemningene er ofte kledd i 60-tallsdrakt. Sånn også med dette albumet. Flere av låtene starter med kassegitar, og så legges det instrumenter og vokal oppå, gjerne i form av el-gitar, orgel, tamburin, bass og slagverk og Newcombes messende stemme.



Dette er solid handverk mer enn noe annet, låtkvaliteten er stort sett på det jevne. Et par låter utmerker seg likevel, og vi finner albumets høydepunkt i sløyeWe Never Had a Chance («Don’t be surprised when you wake up and they tell you you’re dead») og den mer kjappfotede Remember Me This. Disse låtene gjør mye for å dra opp helhetsinntrykket. Anton Newcombe og TBJM gjør sjelden noe som er direkte dårlig, og hardcore-fansen kan i så måte sove trygt om natta. TBJM gir dem det de vil ha på den nye plata.


Hjemmesiden til TBJM