Retro: Dana Gillespie
What Memories We Make
Samling med soulrock og originalen til Bowies "Andy Warhol"
Dana Gillespie fra England ga ut plater allerede som tenåring på 60-tallet, jobbet som modell og spilte mye på utseendet i musikk-karrieren. De to første albumene kom i 1968, så fikk hun kontrakt med managementbyrået til David Bowie, MainMan - ledet av den notoriske Tony Defries. Den doble cd-en
What Memories We Make: The Complete MainMan Recordings 1971-1974 inneholder hennes to album fra 1974, singler og 11 uutgitte låter.
Bowie ga ut sin sang Andy Warhol på gjennombruddsalbumet Hunky Dory i 1971. Men han ga den først til Dana Gillespie. På denne utgivelsen får vi både høre hennes demo, en tidligere uutgitt versjon fra et 5-spors promoalbum anno 1971 og den utgitte versjonen på hennes Weren't Born A Man fra 1974. Det er et variert album med mye bra. Disk 1 avsluttes med alternative versjoner av to låter og begge sider av en single fra 1973.
Disk 2 gir oss 1974-albumet Ain't Gonna Play No Second Fiddle, der Dana Gillespie stilmessig legger seg tett opp til Bonnie Raitt. Altså bluesinspirert, småfunky soulrock. Hun synger bra, men låtene er ikke så bra som på hennes forrige plate. Vi får også 5 låter som skulle være med på hennes neste album. Det ble ikke utgitt fordi MainMan ble nedlagt. De fleste av disse er av høyere kvalitet enn det meste på sistnevnte album.
Coverheftet er spekket med bilder av Dana Gillespie i sexy posisjoner, som ble brukt for å markedsføre henne. Nå er hun derimot en anerkjent bluesartist som har utgitt en rekke album med egne låter. Også på 1974-platene har hun skrevet det meste selv. Heftet har dessuten gode liner notes der Gillespie bidrar.
What Memories We Make: The Complete MainMan Recordings 1971-1974 inneholder hennes to album fra 1974, singler og 11 uutgitte låter.
Bowie ga ut sin sang Andy Warhol på gjennombruddsalbumet Hunky Dory i 1971. Men han ga den først til Dana Gillespie. På denne utgivelsen får vi både høre hennes demo, en tidligere uutgitt versjon fra et 5-spors promoalbum anno 1971 og den utgitte versjonen på hennes Weren't Born A Man fra 1974. Det er et variert album med mye bra. Disk 1 avsluttes med alternative versjoner av to låter og begge sider av en single fra 1973.
Disk 2 gir oss 1974-albumet Ain't Gonna Play No Second Fiddle, der Dana Gillespie stilmessig legger seg tett opp til Bonnie Raitt. Altså bluesinspirert, småfunky soulrock. Hun synger bra, men låtene er ikke så bra som på hennes forrige plate. Vi får også 5 låter som skulle være med på hennes neste album. Det ble ikke utgitt fordi MainMan ble nedlagt. De fleste av disse er av høyere kvalitet enn det meste på sistnevnte album.
Coverheftet er spekket med bilder av Dana Gillespie i sexy posisjoner, som ble brukt for å markedsføre henne. Nå er hun derimot en anerkjent bluesartist som har utgitt en rekke album med egne låter. Også på 1974-platene har hun skrevet det meste selv. Heftet har dessuten gode liner notes der Gillespie bidrar.
FLERE ANMELDELSER
The Black Keys - Ohio Players
Skivebom med skiveutglidning. To til tre gode låter av totalt fjorten er ironisk imponerende til å være Dan Auerbach og Patrick Carney. Kanskje er det Beck sin skyld. >>
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>