«It feels good to be writing again/Clear water flows from my pen», synger Bill Callahan på sitt nye dobbeltalbum Shepherd in a Sheepskin Vest. Han sier i samme sang at han lurer på hvor de gode sangene har blitt av. Svaret på det er at noen av dem er på nettopp dette albumet. Callahan har likegodt knallet til med hele 20 låter! Noe av grunnen til at det er så mange låter på albumet, kan være at det er fem år siden den forrige plata Have Fun With God kom ut.

Allerede etter første gjennomhøring av Sheperd in a Sheepskin Vest, skjønner man at Bill Callahan har laget et album av god kvalitet. Ikke at det er noen stor overraskelse, han har stort sett levert sterk musikk både som soloartist og i prosjektet Smog. Musikken og stemmen hans har en enormt beroligende effekt. Det er musikk som passer etter en litt stressa dag, eller musikk for en sein kveldstime.

Bill sjøl har falt til ro i familielivets lune skjød. Han har giftet seg («And I got the woman of my dreams») og fått barn. Det påvirker tekstene, og muligens også musikken. Den musikalske basisen er Bill og den akustiske gitaren ispedd litt steel-gitar, kontrabass, piano, xylofon hist og pist og jazzy tromming.



Og visst er det flere fine låter på Shepherd in a Sheepskin Vest. Som f.eks. Angela, Circles, Son of the Sea, 747 og den aldeles nydelige Morning is my Godmother. Man sitter likevel igjen med inntrykket av at det hadde vært bedre om Callahan hadde nøyd seg med å gi ut et enkeltalbum. Det er ingen direkte svake låter på albumet, men det går litt i samme duren på noen av låtene, og han greier ikke helt å holde interessen oppe hos undertegnede gjennom 20 låter.

Det er uansett ingen grunn til å ikke anskaffe seg Shepherd in a Sheepskin Vest. Det er heller ingen grunn til å ikke møte opp på konserten med Bill Callahan på Rockefeller 11.oktober. Det blir garantert en nydelig opplevelse.


Facebook-siden til Bill Callhan