Bruce Springsteen
Western Stars
Vakkert, men noe langdrygt soloalbum
For bare 4. gang utgir Bruce Springsteen studioplate uten E Street Band. Western Stars er preget av strykere, popmelodier, ballader og gode tekster med reising som tema. Vi får 13 lommeportretter av mennesker i det nye og gamle Vesten, inspirert av forfattere som Steinbeck og Kerouac. Musikken får meg til å tenke på Jimmy Webb, Glen Campbell og Kris Kristofferson i årene like før og etter 1970.
Albumet har en treig start. Reisen starter med haiking (Hitch Hikin') og får en midlertidig opptur på 3. låt, Tucson Train, som har togrytmer i introen og et mektig stryker-riff. Sleepy Joe's Cafe skiller seg ut ved å være fengende, smektende, leken og latinopreget. Tittelen får meg til å tenke på r&b-klassikeren Smokey Joe's Cafemed The Robins anno 1955.
Siste halvdel av plata er best. Balladen Chasin' Wild Horses har glimrende, følelsesladd vokal og nydelig steelgitar, banjoplukking og strykerarrangement. There Goes My Miracle er et popmelodrama à la The Walker Brothers.
Høydepunktene er de tre låtene som henter inspirasjon fra Glen Campbells gullalder på slutten av 60-tallet. Jeg hører hans hitversjon av klassikeren Gentle On My Mind i førstesinglen Hello Sunshine, og Campbells gitar og Jimmy Webbs låtsnekkeri på Sundown. Og plata når en topp med Stones, der vi får en twangy gitarsolo i stil med Campbell/Webb-klassikeren Galveston og en minneverdig melodi som blir fantastisk sunget.
Med Western Stars har Springsteen lagd et flott album som frigjør seg fra E Street Bands lydbilde. Bare bandets første keyboardist David Sancious medvirker her. Ikke alle de 13 låtene holder like høy kvalitet - noen er sågar litt kjedelige - men tekstene er supre, i likhet med bildene som illustrerer coverheftet.
Albumet har en treig start. Reisen starter med haiking (Hitch Hikin') og får en midlertidig opptur på 3. låt, Tucson Train, som har togrytmer i introen og et mektig stryker-riff. Sleepy Joe's Cafe skiller seg ut ved å være fengende, smektende, leken og latinopreget. Tittelen får meg til å tenke på r&b-klassikeren Smokey Joe's Cafemed The Robins anno 1955.
Siste halvdel av plata er best. Balladen Chasin' Wild Horses har glimrende, følelsesladd vokal og nydelig steelgitar, banjoplukking og strykerarrangement. There Goes My Miracle er et popmelodrama à la The Walker Brothers.
Høydepunktene er de tre låtene som henter inspirasjon fra Glen Campbells gullalder på slutten av 60-tallet. Jeg hører hans hitversjon av klassikeren Gentle On My Mind i førstesinglen Hello Sunshine, og Campbells gitar og Jimmy Webbs låtsnekkeri på Sundown. Og plata når en topp med Stones, der vi får en twangy gitarsolo i stil med Campbell/Webb-klassikeren Galveston og en minneverdig melodi som blir fantastisk sunget.
Med Western Stars har Springsteen lagd et flott album som frigjør seg fra E Street Bands lydbilde. Bare bandets første keyboardist David Sancious medvirker her. Ikke alle de 13 låtene holder like høy kvalitet - noen er sågar litt kjedelige - men tekstene er supre, i likhet med bildene som illustrerer coverheftet.
FLERE ANMELDELSER
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>
Skvadron - Står i Flammer
Det nokså ferske bandet Skvadron er ute med sitt andre album, og det har vorte ei berg og dal-bane, fylt av energi, høge toppar, og eit par skarpe svingar. >>
Sivert Høyem - On An Island
Nordlys i lydformat. For å oppleve nordlys må man være tålmodig og i riktige omgivelser. Med det som premiss er Sivert Høyem ikonisk. >>
Marika Hackman - Big Sigh
På sitt første album på 5 år er Marika Hackman tilbake med et album som kan best beskrives som trygt. >>