You Need The Needs er den selvsikre tittelen på debutplata til The Needs. Og hvorfor ikke ha høy sigarføring hvis man kan? Det er en holdning man i de fleste tilfeller både bør bejuble og ha stor respekt for. Spørsmålet er likevel om vi virkelig trenger The Needs.

Man kan godt kalle The Needs en norsk supergruppe, for i tillegg til brødrene Bendik og Mattis Brænne, har medlemmene bakgrunn fra Honningbarna, Oslo Ess og Kvelertak. De har fått napp hos Jansen Records, som bl.a. har Daniel Kvammen, Kråkesølv og Hanne Kolstø i stallen sin.

Hvordan skal man beskrive musikken til The Needs? Tenk deg en miks av Ash og Teenage Fanclub ispedd en bitteliten dose Ramones. Det høres i utgangspunktet ikke så dumt ut, gjør det vel? Bandet låter riktig så tett og fint, de er dyktige musikere som vet hva de driver med.



Vår mann hørte dem på Øyafestivalen i sommer, og var ganske begeistret. Jeg kan tenke meg at dette låter fett live, for det er høyt tempo og gjenkjennbare låter over hele fjøla. Og akkurat det med gjenkjennbar er noe av ankepunktet mitt mot The Needs: Man sitter igjen med en litt for sterk følelse av å ha hørt dette før.

Når det er sagt, skal de ha for energien og den gode innstillingen. De lager korte, kjappe låter, og treffer brukbart i åpningslåten Summerbore, Do You Think og I Believe In Sunday. De andre låtene er ikke direkte dårlige de heller, de er bare ikke spesielt spennende eller originale.

Så til albumtittelen: Trenger vi virkelig The Needs? Vel, jeg tror jeg lar den enkelte lytter avgjøre, men for egen del tenker jeg at dette albumet er fint å høre på en handfull ganger, før det arkiveres i glemmeboka.


Foto: Jonathan Vivaas Kise



Sjekk ut turnélista til The Needs

Facebook-siden til The Needs