Liam Gallagher er ute med sitt andre album ti år etter bruddet med Oasis og storebror Noel, og fem år etter Beady Eye, bandet han startet sammen med de resterende Oasis-musikerne.

Da Oasis ble oppløst, gikk Noel solo, mens Liam og de andre prøvde å beholde bandfølelsen. Det gikk bedre enn forventet. De klarte seg bra uten Noel, som var hjernen bak det meste i Oasis. Beady Eye hadde andre typer sanger, samtidig som det var noe velkjent der. Mer psykedelisk, men fortsatt den særegne stemmen til Liam, fengende refreng og gitardrevne låter.

Men Beady Eye tok aldri helt av. De ble på en måte innesperret i skyggen av Oasis´ meritter og Noels nye prosjekter. Mange fikk nok bekreftet det de trodde da Oasis sluttet - Noel kommer til å klare seg, han er jo låtskriveren. Hva det skulle bli av Liam, var mer usikkert. Han virket mer rotløs. Dessuten er han ingen låtskriver. Han hadde liksom ikke vært noe uten låtene til Noel i Oasis.

Liam er kanskje ikke en låtskriver av Noels kaliber, men selv Noel er ikke lenger en låtskriver av sitt eget kaliber. Han lager bra musikk, det er ikke det, men det blir litt for ofte ikke noe mer enn ganske tøft. Bra beat, kan du tenke. Fine melodier. Men det er noe som mangler. Og det er nettopp det Liam har: stemmen, den tøffe vokalen, en egen måte å formidle og fremføre låter på. Det er det som er Liams styrke og som han er fullt klar over selv: «I´m a singer, not a songwriter», sier han.

Begge utgivelsene med Beady Eye, Different Gear, Still Speeding (2011) og BE (2013), hadde mange fine spor. Det var et eller annet der. Noe uforløst. Da Liam bestemte seg for å droppe Beady Eye, oppstod det et håp om at han ville etablere sin egen karriere han også. Være vokalisten, i front med gode musikere og med dyktige samarbeidspartnere i bakgrunnen. Og i 2017 kom solodebuten, As We Were, som viste tendenser og ga signaler om at Liam Gallagher ikke bør avskrives som artist og musiker uten Noel ved sin side.

Med oppfølgeren Why Me? Why Not. bekrefter Liam at han fortsatt har det. Dette albumet er flere hakk bedre enn debuten. Med seg på laget har han fortsatt produsentene og låtskriverne Greg Kurstin og Andrew Wyatt. Blant annet. Det sitter bedre nå. Mer helhet, flere skikkelige gode låter. Utgivelsen har en kvalitet i seg som kommer til å gi den yngre Gallagher et større nedslagsfelt og mer respekt fra skeptikerne i musikkpressen og gamle Oasis-tilhengerne.

Det svinger av åpningen Shockwave, en låt som, om den ikke hadde fått plass på noen av Oasis tre første album, lett kunne ha vært på 1998-utgivelsen The Masterplan, en samling b-spor fra Oasis´ glansperiode fra 1994-97. Deretter følger to av albumets aller sterkeste spor, One Of Us, en glimrende poplåt, og Once, en nydelig ballade som har noe Lennon-aktig over seg, og som er en av de låtene Liam selv hevder er noe av det beste han har vært med på å lage. No That I´ve Found You er en catchy sang som har et litt sånn 60-tallsdrag over seg, mens Halo har et intenst driv og henter fram Liam, the rock´n roll star.




Det er også den første halvdelen av Why Me? Why Not. som skiller seg ut som den mest interessante. Dette er solide saker. Gjennomført gode låter, spennende arrangement, bra produksjon. Men det er flere gyldne øyeblikk på den siste delen også. Som for eksempel den tydelige Beatles-inspirerte psych-balladen Meadow, som nesten er på høyde med nevnte Once, og den tunge The River med Liams energiske vokal.

Liam Gallagher har aldri vært ute av rampelyset, men med denne utgivelsen vil det skinne anerkjennelse på en annen måte enn over frekke tvittermeldinger og spissformulerte svar i intervjuer. Nå er det artisten, sangeren Liam som tar plass. Og han gjør det med stil, kombinerer gammel storhet med ny motivasjon.

Det blir spennende å følge med videre på Liams soloutgivelser, se om han klarer å opprettholde nivået på neste album, og hvordan han presterer sine egne låter og hits fra Oasis i liveformat. Så langt er det han som best fører videre arven fra et av verdens største band.

Liam Gallaghers hjemmeside her