Cigarettes After Sex er en følelse. Det er den slags musikk som passer best i riktig sinnstilstand. Vokalist Greg Gonzalez kunne sunget om hva som helst og han ville fått det til å høres trist ut. Til bandets fordel appellerer musikken sterkt til menneskets sårbare side. Vi trenger som regel en skulder å gråte på. Cigarettes After Sex er en slik skulder, men bak de sorgtunge balladene ligger det lite innhold som gir noe mer enn et midlertidig dykk ned i kjærlighetens havdyp.

Tempoet holder seg rolig og søvndyssende, og tar aldri noen dramatiske taktskifter som kan dra lytteren ut av den grå atmosfæren. Effekten er maksimal. Allerede på første låt Don’t Let me Go dempes stemningen for en tung affære om lengsel og håp.

Ifølge Gonzales utspiller platen seg som en film. Instrumentalene skal ha blitt spilt under en tidligere turné og tekstene ble lagt på i etterkant. Albumet er ingen lyrisk gullgruve, men appellerer allikevel til melankolien i oss. Det er få utdrag som er verdt å trekke fram siden hver eneste sang handler mer eller det samme temaet, dermed føles albumets 40 minutter noe på den lengre siden, med tanke på at det lyriske forlanger lite oppmerksomhet.

Det gjelder også det instrumentale. Hver sang oppleves nesten identisk med den forrige, med et par forsikte endringer i takten. Heavenly er et sterkere øyeblikk. Det er lett å drømme seg bort, spesielt på refrenget der gitaren flyter sammen med varm synth-og basspill. I motsetning til debutplaten som hadde et par sterke enkeltlåter, lener Cry seg mer på en kontinuerlig enkeltfølelse enn å utforske andre emosjonelle dimensjoner. Her vil dette nok oppleves annerledes avhengig av hvem som lytter, hvordan de allerede føler seg og hva de ser etter. Debutplaten kunne stå på et par sterke singler alene, men her er albumet avhengig at lytteren blir med fra start til slutt om det skal oppnås noen effekt.



Cry skaper et unektelig vakkert landskap som vil kunne få deg til å gråte. Om den treffer på riktig sted eller ikke, er den uansett god bakgrunnsmusikk som bæres godt av Gonzales’ fløyelsmyke stemme.

For øyeblikket ser det ikke ut til at Cigarettes After Sex planlegger å skifte lydbildet noe videre. Med bare to album ute og stor suksess, er det ikke rart at de velger å holde på det som fungerer. For oss som ønsker noe mer, derimot, opplever kanskje Cry som en nokså laber samling av ellers vakre ballader.