Boka inneholder 22 essayer av forskjellig lengde, uten et eneste bilde. Jeg fant ingen stavefeil eller grammatiske feil, og Lerche skriver bra norsk. En god del av essayene har stått på trykk i Dagbladet eller Klassekampen.

Han var veldig musikkinteressert fra barnsbein av. De første favorittene var a-ha, og to kapitler er viet hans nære forhold til gruppa. Artig er historien om da han som 13-åring i 1995 fikk overvære en konsert med idolet Morten Harket, etter at mora hadde ordnet tillatelse fra politiet slik at hun kunne være hans verge! I sin gjennomgang av a-has plater gir han det ofte kritiserte tredjealbumet "Stay On These Roads" oppreisning.

Lerche byr på noen konsertanmeldelser. Tre er med artister som velger å opptre solo og med alt komp på bånd/harddisk: Kygo, St. Vincent og Nils Frahm. Bare sistnevntes konsert i sin daværende hjemby New York er han negativ til. Videre skriver han om Beyoncé ("beychella"!) og Ariana Grande på Coachellafestivalen.


Lørdag 11. januar var Lerche gjest under innspilling av podkasten vår Fotnote live på Lun bar i Oslo. Her snakket han om nettopp denne boken.

Best er Sondre Lerche når han skriver om sine favorittartister. Van Dyke Parks, Burt Bacharach, Prefab Sprout, Milton Nascimento (som han spilte med på Kongsberg Jazzfestival), Paul Simon, Lana Del Rey og Fiona Apple. Men jeg blir ikke overbevist om Kylie Minogues kvaliteter, og artikkelen om Cole Porter fenger meg ikke.

Han er dyktig når han skriver engasjert om plater med Karl Hyde/Brian Eno, Julia Holter, Kim Myhr og Morten Harket ("Wild Seed"). Jeg fikk lyst til å sjekke ut de tre førstnevnte! Og det er moro å lese om da han spilte på en hyllestkonsert til The Who i Carnegie Hall, uten å ha noe nært forhold til bandet.

Dette beste essayet er "Refleksjon rundt gubbesmerter". Her er noen glimrende setninger, med innlagt nikk til Jan Eggums "Mor, jeg vil tilbake": "Det er ikke tilfeldig at de fleste amerikanere med Make America Great Again på kapsen er stolte gubber. Gubben vil tilbake, til fortidens myke, mørke leie." Og så i neste avsnitt: "Som tidligere gammel mann er jeg mer takknemlig enn noen gang for å leve her og nå." Lerche er jo blitt beskyldt for å være en gammel sjel i en ung kropp!

Siste kapittel handler om at Lerche har flyttet til Hollywood og endelig fått seg en hobby utenom musikken: løping. Han skriver om musikk han hører på mens han løper maraton og trener, uten at jeg syns det er interessant.

Men uansett er "Alle sanger handler om deg" ei velskrevet bok som alle med stor interesse for musikk bør lese. Og han skriver til tider personlig, med stadige referanser til privatlivet, karrieren og egne plater.