I sitt 15. år kommer Oslo-bandet Ila Auto med sitt 5. album. De to første var engelskspråklige bluegrassplater, og debuten ga dem en Spellemannpris. Etter at de begynte å synge på engelsk i 2010, har musikken dreid mot mer streit folk/roots. Og på den nye Piknik med døden spiller faktisk Are Fevang mer elektrisk gitar enn dobro.

Coveret har et utsnitt av en gitar i egentlig størrelse, av typen som trolig ble brukt på Duelin' Banjos - gitar/banjo-instrumentalen som ble brukt i 1972-filmen "Deliverance" og på norsk het "Piknik med døden". Tittelkuttet har små snutter av filmlåta. Men resten er en lystig og medrivende sang med mye banjo og det artige refrenget "da blir'e banjo og gitarklang/piknik med døden hele natta lang". Platas klart beste låt!



Vokalist Matias Hilmar Iversen har skrevet alle de ti låtene (to av dem sammen med andre i bandet). Vemodet som preget hans soloplate fra 2018, fortsetter på Piknik med døden. Så som på åpningslåta Enda en i G-dur, singlen Gaffa og strips (med Signe Marie Rustad på nydelig harmonivokal) og balladen Dødsbo, der bare tre av medlemmene spiller.

Ila Auto går tidvis nye veier. På den fengende og morsomme 2019-singlen Irene spiller Erlend Viken hardingfele. Bendik Brænne spiller barytonsaxsolo på den funky, glimrende rhythm & blues-låta Arbeidsmoralen, som også byr på gitarplukking i Øystein Sunde-stil. Og Borte bra, men hjemmebrent har en dyster melodi, bluesmunnspill og herlige tekstlinjer som "Jesus hang på Skedsmokorset".

Jeg liker også veldig godt den mimrende Da jeg vokste opp, som har en nydelig bluegrassmelodi og munnspill/elpiano ved produsent Jørund Fluge Samuelsen (mest kjent fra Trang Fødsel), og den raske bluegrasslåta Huskeliste, der Iversen uttrykker sin kjærlighet til kona og hverdagslivet.

Alt i alt er Piknik med døden er vellykket album, med gode musikere og tekster. Men tekstene er stort sett bedre enn melodiene, som bortsett fra i et par tilfeller går i vante spor. Litt mindre vemod på neste plate, takk.