The Devil's blood er nok et av de mørkere innslagene som har besøkt Øyafestivalen, med sin sataniske metall og blodstenkte fremtoning. Ifølge presseskrivet anser de hver konsert som et satanisk rituale, og øyakonserten nok det samme. Derfor blir det litt rart å stå i et temmelig opplyst partytelt og se et band som er så gravalvorlige på scena. Men bevares, bandet spilte som om det skulle vært en skitten metallklubb, en mørk kjeller et eller annet sted, eller nettopp et satanisk rituale.

Det nederlandske bandet skiller seg ut fra andre metallband i samme sjanger med sin kvinnelige vokalist Farida “The Mouth“ Lemouchi, søsteren til bandets gitarisk og spirituelle leder Selim Lemouchi. Der andre kvinnelige metallvokalister gjerne enten lener mot det engleaktig eteriske eller det stikk motsatte med full on growling, har Farida en kraftfull stemme som klarer å tilføre musikken enda mer, heller enn å bli overdøvet eller å mildne totalinntrykket.

picture

Visuelt sett er det en makaber gjeng som sto foran oss i klubben fredag ettermiddag. Alle sammen skinnkledde og innsauset i blod, bortsett fra en blodig Farida som med sin mørke kjole og gester minnet om en slags omvendt madonna (ikke artisten). I en time ble Øyapublikummet bombardert av psykedelisk og progressiv metall, med tyngde i bånn og svevende gitarsoloer - av og til i noe lengste laget – hvilket også første til at mange ga opp underveis og ga en del gjennomtrekk av folk i teltet.

Noen av konsertens høydepunkter var låtene the Time Of No Time + Evermore fra skiva The Time Of No Time Evermore, samt låtene She fra The Thousandfold Epicenter og Christ Or Cocaine, også denne fra The Time Of No Time Evermore.

En konsert som nok ikke hadde hatt vondt av å få et senere tidspunk på festivalplanen, men var likevel greit utført og godt mottatt av den mørkere mengden på Øyafestivalen denne solskinnsdagen.