For et band som i Storbritannia spiller på store arenaer, klarte The View omveltningen til å spille på en meget liten scene i en meget liten klubb godt. Selv om guttene knapt fikk plass på scenen – de tre gitaristene måtte til enhver tid nesten stå rygg mot rygg – og de nesten fikk heteslag av varmepumpen som sto rettet mot scenen gjennom hele konserten, gjorde de et godt sett, med overraskende bra lyd fra start til slutt. Dessverre var avstanden til publikum også i minste laget, og deler av konserten ble nærmest spolert av noen få publikummere som nok hadde kost seg litt i lengste laget i baren før konserten startet. Dette så til de grader at gitarist Pete Reilly på et tidspunkt frustrert rev settlisten sin av scenen og dyttet den mot en nærgående publikummer med kommentaren «This is the setlist – we don't do requests».
Musikalsk var det ikke mye som tydet på hverken såre halser eller dårlig plass, vi fikk strålende versjoner av låter fra bandets fire plater. Blant høydepunktene var låter som AB (We Need Treatment), Bunker og Tragic Magic, samt Wasteland, som av vokalist Kyle Falconer ble beskrevet som "ancient" - den var jo hele fem år gammel! Et stykke ut i konserten tok Falconer bassgitaren fatt, og lot bassist Kieren Clark Webster være vokalist og gitarist i noen låter, blant annet Skag Trendy og Hole In The Bed. Begge har særegne vokaler som kler musikken godt, og i en såpass intim konsert med liten plass til krumspring for å variere settet, var dette et fint grep.
Også bandets hitsingler ble det plass til, og jubelen sto i taket da låter som How Long og nydelige The Clock ble spilt, mens den aller største hiten, Same Jeans ble møtt med allsang, knusing av ølglass og vill dansing med en oppslått paraply foran scena - en dårlig idé i et så lite lokale. Hvor vaktene oppholdt seg på denne konserten kan man lure på, men at bandet ble mer og mer anspent jo villere det ble foran scenen var ubehagelig tydelig. Om dette var grunnen til at settet ble en del kortere enn settlisten antydet, eller om det var sykdommen som gjorde seg gjeldende er vanskelig å vite, men den musikken vi FIKK høre gjorde det hele verdt turen for de publikummerne som fant veien ned til Mono denne regnfulle tirsdagen.
