Japandroids har etter hvert blitt kjent for sine energiske konserter. De gir alt, gjennom hele konserten, til tross for at samtlige av låtene kan virke ganske slitsomme å spille. Ikke for at de nødvendigvis er særlig virtuost krevende, men det går fort, det er tight og det er imponerende at to personer kan gjøre det Brian og David gjør. En veldig bra garage rock-duo fra Canada, vil jeg si.

De åpner med The Boys Are Leaving Town, og redegjør at dette er en veldig spesiell kveld for dem. De har turnert i seks uker, spilt 35 konserter, og skal nå «avslutte» kalaset i på John Dee i Oslo (de skal ha ti dagers pause, før de fortsetter turneen rundt om i Europa). Videre braser de på med låter som Adrenaline Nightshift, Fire’s Highway og Heart Sweats, før hyllesten til hjembyen Rockers East Vancouver, der David tar hovedansvaret for vokalen. Det hele er forsåvidt ganske kult, men publikum er ikke med før vi er omlag halvveis i konserten, og Japandroids kjører på med The Nights Of Wine And Roses. Den største fansen samler seg i en moshpit foran scenen, mens resten av publikum trekker på smilebåndene og nikker i takt, slik norske publikummere gjerne gjør en søndags kveld. Nå kan det virke som Japandroids har nådd kveldens høydepunkt, men så spiller de nok en gang opp til dans med The House That Heaven Built, og moshpiten ser ikke ut til å gi seg før siste låt: For The Love Of Ivy.

Det er alltid imponerende når to personer høres ut som de er mange flere. Det klarer Japandroids forholdsvis ofte, ikke bare på grunn av koring og bra samspill, men de har en intensitet og et energinivå som tilsvarer langt flere personer enn to. Det kan selvsagt ha noe å gjøre med at vi er et slags siste stopp på turneen, men det er jo bare heldig for oss.

Med dette sagt, så tar det ganske lang tid før publikum er med. Det er en kjent greie at rockemusikere ofte kniper øynene sammen under konserter, dette gjør gjerne at artisten virker konsentrert i spillingen, og den respektive låta fungerer ofte mer intens. Et triks for å få med publikum tidligere, kunne kanskje være at Brian, som har mulighet til å bevege seg på scenen, ser litt oftere på publikum. Det er overhodet ikke noe galt i å lukke øynene, det gir som regel en positiv effekt, men ettersom publikum tok det litt med ro under første halvdel av konserten, kunne det være en måte å drive dem ut av fyllesyken og inn i dansegleden. Men igjen, Japandroids gav faktisk alt under hele konserten, og det er det ikke noe å utsette på!






Japandroids på nett
Japandroids på Facebook