Sivert Høyem fortalte tidligere i høst til Musikknyheter at han ville spille i Jakobskirken på grunn av stemningen og intimiteten. Konserten finner sted lørdag 13. Oktober, i en kirke fullstappet med mennesker i alle aldre. Jeg tror ikke settingen for konserten kunne vært bedre.

Høyem stiller på scenen ikledd svart dress og gitar, helt alene. Han åpner elegant med Prisoner Of The Road, låta som også åpnet Nobelskonserten i 2010. Han fortsetter med First Day Of Somersaults, denne fra Ladies And Gentlemen Of The Opposition fra 2004. Sammen representerer disse to låtene de spranget vi skal få se gjennom hele konserten, med materiale fra 2004 og helt frem til EP’en Where Is My Moon, som ble sluppet for noen uker siden.

Jeg merker meg at han bruker mye dynamikk, noe som jo er essensielt når man kun har en gitar som støtte. Det kan fort bli langkjedelig med kun én person på scenen gjennom en og en halv time, men det blir det aldri i Jakobskirken denne kvelden. Det er selvsagt noe med stemningen som naturlig finner sted på en scene som denne, men du skal ikke se bort i fra at Høyem hadde klart å formidle like bra et annet sted.

Han fortsetter med en ”ganske, veldig ny låt”, nemlig Where Is My Moon, før han drar i gang Blown Away, fra fjorårets litt mørkere album Long Slow Distance. Nok en gang imponerer han med en av landets beste mannlige stemmer.

Noe av det som er bemerkelsesverdig med konserten, er at publikum er helt stille. Samtlige betrakter Høyem som et kunstverk der han står, og kun under applausen blir det godt med leven. Eller når han mister plekteret og slår an en vits. Alle er liksom på hans side. Videre er han også innom Madrugada, med bl.a. Sail Away, som ikke har blitt spilt så ofte etter at de gav seg. Til høyre for meg sitter en eldre dame i tårer, til venstre et ungt par i hverandres armer. Ingen slipper unna!

Vi blir forberedt på at han snart kommer til å late som han forlater scenen før han kommer tilbake for ekstranummer. Han blir så tvunget tilbake med klapping og tramping (!), og gir oss ekstranumre som Into The Sea. Nok en gang blir han tvunget tilbake etter ”kveldens mest sannsynlig siste låt” (en cover av Big Stars Holocaust), og avslutter på ordentlig med nok en Madrugada-låt, The Kids Are On High Street.

Denne kvelden skulle du vært i Kulturkirken Jakob!




Sivert Høyem på Facebook
Sivert Høyem på Twitter
Sivert Høyem på nett