De australske syrerockerne Tame Impala høstet for to år siden hyllest fra alle kanter for førsteskiva Innerspeaker, og dermed var forventningene rimelig store til oppfølgeren Lonerism som ble sluppet for to uker siden. Men det manglet ikke på lovord dene gangen heller: Norske aviser trillet femmere og seksere, og singelen Feels Like We Only go Backwards går sin seiersgang på norske radioer i disse dager. All den positive oppmerksomheten her til lands de siste par ukene har nok vunnet bandet mange nye fans, og dette Norgesbesøket kunne ikke vært bedre timet. Tame Impala er til de grader i vinden akkurat nå, og mengden mennesker som valfartet til Rockefeller i går kveld bekreftet dette.
Kevin Parker og hans fire venner spilte den ene hypnotiske og drømmende perlen etter den andre, foran psykedeliske og svimlende backdrops. Hans dyktige band var som hentet rett ut av syttitallet med en tidsmaskin, og hovedmannen selv hørtes som vanlig nesten uhyggelig mye ut som en reinkarnasjon av John Lennon. Hvis man hadde god nok avstand til scenen til at man ikke kunne se at det var snakk om en rødhåret ung mann, og isteden kun dømte etter vokalen, var det som om John Lennon sto der selv. Kanskje en Lennon fra en parallell dimensjon som etter Tomorrow Never Knows og Lucy in the Sky with Diamonds fikk en oppvåkning og bestemte seg for å la musikken forbli permanent i syreland. Jo, og kanskje lot Black Sabbath komme på besøk av og til for å bidra med noen gitarriff.
Selv om denne konserten var kun fjorten dager etter utgivelsen av Lonerism var det ikke bare materiale fra denne som sto i fokus – mesteparten av setlisten var faktisk viet Innerspeaker. Det viste seg at bandet etter to år fortsatt sliter med å gjenskape det komplekse lydbildet på noen av disse sangene live, men gamle fanfavoritter som Solitude Is Bliss begeistret okke som.
Likevel var det to nye låter som sto for konsertens aller største høydepunkt. Halvveis uti konserten ga Parker endelig fansen litt pusterom og snakket noen ord til dem, før han brøt ut i Tame Impalas to nyeste singler direkte etter hverandre, til stor jubel. Både Feels Like We Only Go Backwards og Elephant låt helt fantastisk, og med den maktdemonstrasjonen det var å spille disse to nylige hitsene etter hverandre bekreftet bandet at dette er impalaens år.
