De alltid like uforutsigbare og sjarmerende britene i Bloc Party gjorde tirsdag kveld sin første Oslo-konsert på et par år. Indie-kvartetten slapp tidligere i høst fjerdeabumet Four, en frisk og spennende, men også splittende, skive som har fått fans til både juble og sukke om hverandre. Gjerne på annethvert spor. Sjarmørenes sjangersjonglering er nemlig blitt enda mer intens enn før, og på albumet veksler de mellom å høres ut som seg selv under sine aller tidligste dager (mye er som tatt rett ut av EPer som Little Thoughts) til å låte som helt andre band – alt fra Red Hot Chili Peppers til Smashing Pumpkins.
Når de spilte låtene med retro-lydbildet live side om side med klassiske fanfavoritter fra det geniale postpunk-dominerte førstealbumet Silent Alarm, ble det en herlig helhet ut av det. De var også smarte nok til å ikke bare spille sine største hit fra denne, som Banquet og Helicopter, men til og med et par uventede og mindre kjente fanfavoritter som This Modern Love og Like Eating Glass (som undertegnede aldri har hørt live tidligere, til tross for å ha sett bandet live hele fire ganger før). Samtidig kom sjangervariasjonen til sin rette når Fours ulike eksperimenter ble plassert side om side med bandets tidligere flørter med f.eks. 90-tallsdance (One More Chance), moderne klubbmusikk (Flux), svulstig U2-pastisje (numrene fra andrealbumet Weekend In the City) m.m.
Som vanlig med Bloc Party var det tydeligvis ikke alltid like enkelt å gjenskape alle disse forskjellige lydbildene live, og på noen numre dro de det til slutt bare såvidt i land. Men låtene med de mer minimalistiske og rocka arrangementene låt alltid strålende: Som det rolige og tighte Four-høydepunktet Real Talk og den eksplosive og elleville fremføringen av Helicopter. Og selv de gangene de store lydbildene var nær ved å kollapse, hadde musikken alltid noen bautasteiner å lene seg på: Russels mesterlige leadguitar-spill og Matts frenetiske hamring på trommene imponerte gang på gang og sviktet aldri. Hovedmann og vokalist Kele var også i et lekent humør, og begeistret med ulike sprell. Slik sang han eksempelvis noen ord fra solo-singelen Tenderoni som intro til Song for Clay, eller noen fra Rihannas We Found Love som intro til Flux
Bloc Party er fire særinger med mange snodige påfunn, men etter en slik konsert er nok den norske fansen mindre splittet enn på lenge. Bloc Party leverer live, og koser seg helt tydelig mens de gjør det.
Foto: Hildur Guðrún Ágústsdóttir
