og siden den gang har låta Sail gjort sin seiersgang også på norske radioer. I går var det endelig tid for Aaron Bruno & cos aller første norgesvisitt, og til tross for at det var en sen søndagskveld var John Dee totalt utsolgt lenge før konsertstart. I et intervju som vil komme på trykk i løpet av uken mente vokalist Bruno at det ideelle var om folk hadde lave eller ingen forventninger til konsertene deres, slik at de kunne imponere fletta av folk når de gikk på scenen. Og med et slikt album under beltet samt uendelig tilgang på YouTube-videoer var nok forventningene til publikum relativt høye, men bandet hadde ingenting å frykte i så måte. Tvert i mot la de som første band ut for Musikknyheters konsertår listen meget høyt for resten av 2013!
Etter et forrykende oppvarmingsshow av britiske Itch, kom gutta på scena til et jubelbrøl fra de fremmøtte, og hoppet fra introen rett over i Guilty Filthy Soul og People - komplett med imponerende allsang fra publikum. Såpass imponerende at bandet selv så noe overrasket ut over responsen og synlig slappet mer av allerede etter et par minutter! Keyboardist/gitarist Kenny Carkeet stilte for anledningen med en vikinghjelm han hadde fått av en publikummer, og både han og de andre medlemmene i bandet så ut til å kose seg like mye på scenen som fansen gjorde foran den. Til tross for at det var søndag kveld og gutta slet litt med jet-lag var det full energi fra start til slutt, og vokalist Aaron Bruno måtte etterhvert be lys-teknikeren om å skru ned lysene på scena fordi det ble for varmt der oppe. Så var det av med skoene og videre med konserten for bandet som er kjent for sine energiske liveshows.
Konsertens første høydepunkt kom med låta Not Your Fault, også denne med full allsang fra publikum, mens Bruno danset rundt på scena og gliste fornøyd til de andre bandmedlemmene. Et av elementene som gjør at albumet Megalithic Symphony skiller seg så ut i mengden plateutgivelser er den elegante leken med musikksjangre fra låt til låt, alle like flott utført og med en sterk rød tråd gjennom det hele. Også live mestrer Awolnation denne sjangerflørtingen, men det står igjen som klart at det er de rocka småpunka låtene som gjør seg absolutt best på scenen, når folk kan hoppe og danse og synge med av full hals. Låter som Wake Up, som derimot er litt mer nedtonet, forsvant litt i settet i konkurransen med de andre og raskere låtene.
Dette, samt et par nye låter - Cannibals og Some Kind Of Joke - som publikum ikke kjente og heller ville lytte til enn danse til, resulterte i et par små pustepauser i settet for publikums del, og litt mindre kontakt med mengden for bandets del. De nye låtene var likevel ikke negativt for kvelden; publikum fikk en liten forsmak på hva fremtidige og også noen muligens tyngre utgivelser med bandet kan komme til å by på, og både riffene og soundet var så seigt og suggererende at hele John Dee ristet i takt med bassen mens folk sto med oppsperrede øyne og lyttet.
Andre oppturer for publikum var Kill Your Heroes og Soul Wars som fikk gulvet til å riste av hoppende dansene mennesker isteden, mens gjentatte oppfordringer fra Bruno om crowdsurfing ikke resulterte i annet enn entusiastisk jubel før et par publikummere til slutt turte å ta seg en liten seiltur over hodene på resten av mengden. Søndagskvelder blir nok litt for edruelige for sjenerte nordmenn til slike eskapader.
Gospelballaden All I need ble fremført med publikum arm i arm, mens selve monsterhiten Sail, som nok var den låta majoriteten av de fremmøtte hadde ventet på, fikk mengden til å gå av skaftet. Et selvsagt høydepunkt for kvelden! Hovedsettet ble avsluttet like forrykende som kvelden startet, med den noe hyperaktive låta Burn It Down. Da bandet hadde forsvunnet av scena sto publikum anpustne og snappet litt etter pusten før de klarte å juble etter mer, og etter taktfaste rop og jubel kom bandet tilbake på scenen, takket ydmykt for at alle hadde kommet ut en søndagskveld for å se dem, beklaget at de ikke kunne spille lenger fordi de rett og slett ikke hadde særlig mye mer materiale, og satte så i gang med den 15 minutter lange Knights Of Shame, som inkludert en liten tur ut i mengden for Aaron selv også.
For de fremmøtte ble dette en flott søndagskveld i meget intimt selskap med et band man nok må ty til større scener for å få sett live i fremtiden, og for Musikknyheter fortsetter 2013 der 2012 slapp, med 10/10.
