Onsdag kveld var det tid for storkonsert for punkfansen i Oslo, da selveste Dropkick Murphys med god hjelp fra britiske Frank Turner and the Sleeping Souls besøkte Sentrum Scene.

Celtic-punkerne har akkurat sluppet sitt åttende studioalbum Signed And Sealed In Blood og tok seg i den forbindelse en tur innom Norge på sin Europaturné.picture Med sin keltiske punkrock var det ingen overraskelse at Sentrum Scene var helt utsolgt, og stemningen var høy allerede før oppvarmer Frank Turner tok til scenen. Turner er kjent for sin folkelige allsangvennlige musikk, og da han åpnet supportsettet med selve hiten If Ever I Stray manglet det ikke på koring fra publikum. Turner leverte et godt sett med sitt band The Sleeping Souls, og leverte norske gloser som perler på en snor, riktignok med jukselapp på scenen, men med overraskende perfekt uttale. I still Believe ble et lite høydepunkt i denne supportdelen, med et publikum som var med på notene, og et band som koste seg på scena. Etter å ha lovet å komme tilbake til Norge med en egen konsert forlot Turner scena og publikum var gode og varme og veldig klare for hovedbandet.

Og da Dropkick Murphys endelig entret scenen etter en nydelig intro eksploderte Sentrum Scene og den voldsomt fengende The Boys Are Back satte standaren for resten av konserten, med full allsang, et band i storform, og et publikum som hverken klarte eller ville stå stille. Vokalist Al Barr tilbringer store deler av tiden i nærkontakt med publikum, enten via håndtrykk, stående på en kasse mellom scenen og publikum, eller rett og slett på barrieren for å la publikum synge i mikrofonen. Resten av bandet, selv om de holder seg på scenen er ikke noe mindre joviale, med store smil om munnen, smådansing på scenen og det hele er i det hele tatt voldsomt sympatisk.

picture

Settet ble naturlig nok noe dominert av låter fra Signed And Sealed in Blood, men publikum hadde tydelig tatt skiva til hjertet, for i motsetning til konserter der nytt materiale blir mottatt med dempet entusiasme var det her like stor stemning under de nyeste låtene. Spesielt singelen Rose Tattoo sto frem som en publikumsfavoritt med et refreng så enkelt og fengende at selv bandet druknet litt i lyden fra publikumssangen. Når da så backdropen med den tradisjonelle Dropkick Murphy-logoen falt og avslørte et nytt katedral-lignende backdrop – komplett med hodeskaller og gotiske buer, ble det hele meget stemningsfullt. Kveldens mest frantiske dansing blant mengden kom med en annen publikumsfavoritt, Captain Kelly's Kitchen mens I'm Shipping Up To Boston fikk kveldens høyeste jubelbrøl.

I tillegg til sine egne låter inkluderer Dropkick Murphys tradisjonelle sanger pakket inn i sin egen celtic punk- drakt og vi blant annet servert Johnny I Hardly Knew Ya og The Irish Rover til stor glede for de fremmøtte. Dropkick Murphys kompletterer sin keltiske stil med instrumenter som er noe uvante i punkrock-sammenheng. Her er det ikke bare banjo, trekkspill og fløyter, men også tradisjonelle sekkepiper, hvilket gjør seg meget godt både i musikken og på scenen. Som på Barroom Hero og Going Out In Style som ville vært like flott både i en liten pub og på en stor fotballarena, men som i går kveld var perfekt på nettopp Sentrum Scene.

picture

I tillegg har to hovedvokalister og resten av bandet joiner inn med gjevne mellomrom, hvilket gir musikken en meget kraftfull og imponerende sound, enda mer så live enn på plate. Når publikum da i tillegg synger med av full kraft føles det hele som en eneste stor vennegjeng heller enn en konsert. Og nettopp jovialt er ordet man står igjen med etter en slik konsert. Grensene mellom rockestjerner og fans viskes ut, bandet senker seg selv ned fra stjernenivå mens fansen blir hevet opp til bandets nivå, noe som atter ble bevist da bandet under ekstranummeret End Of The Night først oppfordret alle jentene til stede om å komme opp på scenen, og deretter lot resten av bølingen få komme opp i tillegg til tonene av AC/DC-coveren Dirty Deeds Done Dirt Cheap.

picture

Da hele kalaset ble avsluttet med Citizen CIA var det nesten like mange oppe på scenen som det sto igjen foran, en stor og flott finale på en fantastisk konsert uten et eneste dødpunkt.