Kråkesølv har tradisjon for å imponere på by:Larm, og fredag kveld inntok de scenen i WiMP-teltet for å befeste posisjonen som et av Norges beste live-band. Selv om tidligere trommis Thomas Litangen twitret at han så et Kråkesølv-tribute-band, virket han vel så fornøyd som resten av de mange tilskuerne som hadde tatt turen til Youngstorget.

Hans etterfølger, Jørgen Smådal Larsen, har tidligere spilt i Lukestar og det fabelaktige hardcorebandet The Spectacle. Han var som ventet stødig også med sine nye bandkolleger, som for anledningen hadde selskap av Cold Mailmans Ivar Bowitz på keyboard.

Bandet bød på et knippe låter fra deres tredje album, Alle gode ting, og åpnet settet med den intrikate popperlen Et lett hjerte. Kråkesølv viste seg fra sin beste side på låtene som har den herlige emonerven Kristoffer Unstad ofte bidrar med, som Sjalusien som driv dæ. Han får også nok av spillerom til sin drømmepop-à la Blonde Redhead-aktige gitartraktering som utgjør mye av bandets særpreg.

 photo Kraakesoelv1_zpsab0f2644.jpg

Petter Unstads bassganger er sedvanlig lekne, og vokalen hans har utviklet seg til å bli hakket råere med årene. En kledelig modenhet preger hele bandet, som likevel utviser smittende spilleglede gjennom mesteparten av det halvtimeslange settet.

Litt mer dempet stemning er det under Den som vingla. Fredrik Olsen har for vane å skrive fine, finurlige tekster, og på plate passer de ofte inn blant de noe tøffere komposisjonene Unstad-brødrene står bak. På by:Larm-scenen er det ikke like kjærkomment med et såpass viseaktig uttrykk, men bandet tar igjen og vel så det med en majestetisk versjon av den knallsterke avslutningslåten I limbo.

Dersom du gikk glipp av Kråkesølv fredag kveld får du en ny sjanse lørdag ved midnatt i Kulturkirken Jacob.




Foto: Ida Skogvold

Kråkesølv på nett