Nå, tre år senere, var konsertarenaen oppgradert til selveste Rockefeller, og en nærmest utsolgt konsert lørdag kveld. Bandet bar hele kvelden på egne skuldre, uten et supportband til å varme opp publikum, og det skulle snart vise seg et ansvar de mestret uten det minste problem!Et meget variert publikum både i alder og type hadde møtt opp, og stemningen var god allerede før bandet tok til scenen. Da de tre dresskledte guttene endelig ruslet inn på scenen og startet kalaset med hiten Sleep Alone sto jubelen godt i taket. Guttene gjør ikke all verdens ut av seg på scenen, og virker nesten for høflige og ordentlige til å være rockestjerner, men har en sjarm som skinner godt gjennom det profesjonelle ytret. Proffe var de også musikalsk sett; fremføringen av låtene var plettfri; vokalist Alex Trimble har en sterk og silkemyk stemme som holdt høy kvalitet hele konserten gjennom, mens han lekende lett byttet mellom å spille gitar og synth. Kevin Baird og Sam Halliday backet stødig opp - uten store fakter, men med tydelig spilleglede. Bandet samarbeider godt selv om det tilsynelatende ikke er mye kommunikasjon dem i mellom, og kontakten med publikum var også til stede. Både band og publikum var i festform, og med låter som Do You Want It All, This Is The Life, og Come Back Home tok det ikke lang tid før publikum ble varme i trøya og det både ble dansing og full allsang foran scenen.
Two Door Cinema Club har sluppet to album i løpet av sin karriere, og lørdag kveld fikk vi høre en god blanding låter fra begge platene, samt en velkommen overraskelse i form av b-siden/deluxe edition-låta Costume Party. Her skulle man tro at mange i publikum ville falt litt av lasset, men stemningen og allsangen var like høy hele veien. Bandet selv virket som om de ble fyret opp enda mer av energien fra publikum, og da publikum merket dette ble det enda mer liv foran scenen også. Fra småtripping og nynning i starten var det etterhvert fullt danseparty på gulvet, og da guttene overlot til publikum å synge deler av refreng var lyden fra menneskemengden så høy at guttene bare gliste til hverandre. Trimble inviterte publikum til å synge duett i et av de mer rørende øyeblikkene fra konserten, på låta The World Is Watching.
Det var ikke mye snakking fra scena denne kvelden, guttene holdt seg stort sett til musikken, men kom innimellom med kommentarer til musikken, som da Trimble selv måtte innrømme at videoen til låta Handshake er av det noe spesielle slaget, da han introduserte låta med “It's got a fucked up video”. Om stemningen hadde vært god under resten av konserten var det ingenting mot den festen som brøt ut da bandet spilte denne låta, og ikke minst da storhiten Something Good Can Work fikk publikum til å gå fra forstanden og gulvet til å gynge. Da vi i tillegg ble servert gigantiske ballonger som spratt rundt i publikum under Eat That Up, It's Good For You var det vanskelig å si hvilken vei som var opp og ned, og man kunne nesten kjenne murpussen falle fra taket i et Rockefeller som knaket i grunnmuren!
Hele hitparaden ble avsluttet med enda en klassiker, What You Want, og det var et et ydmykt og oppriktig takknemlig band som takket for den overstrømmende støtten fra et "phenomenal audience". Trimble bemerket at dette var en kveld han ville huske i lange lange tider. Det var en påstand det ikke var vanskelig å tro på, hele kvelden tatt i betraktning. Det eneste spørsmålet som gjensto etter konserten, var nemlig hvem som var mest overrasket og imponert, bandet eller publikum!
