Det kan være langt mellom den intelligente musikken innen disse sjangrene, men her har man et band som lager så intelligent musikk at man nesten blir stående og gape når man hører den live. At det i tillegg bare er tre medlemmer i bandet gjør det hele bare enda mer imponerende.
Metz har sålangt bare gitt ut ett album, og har dermed ikke all verdens materiale å ta av, men det gjør ingen verdens ting når det materiale som er tilgjengelig er av såpass høy kvalitet. Det er taktskifter, det er lag på lag med forskjellige stilarter, det er harmonisk og atonalt, melodisk og støyende, og elegant og brutalt på samme en og samme tid. Det tar ikke lang tid før man føler at man er i ferd med å bli overkjørt av et damplokomotiv - på beste mulige måte.
Storforlangende var de heller ikke; da de introduserte låta Knife In The Water, som i følge bandet selv er det nærmeste de kommer noen dansbar låt, var de storfornøyde med å få respons fra én entusiastisk publikummer. Da Musikknyheter snakket med dem etter konserten i et intervju som kommer opp i løpet av noen dager, var de spente på om dette var et typisk norsk fenomen, og om det kanskje ville være annerledes når de returnerer i november og får spille senere på kvelden. Men mangelen på dans og leven foran scenen stoppet ikke guttene fra å levere full pakke, og at publikum satte pris på konserten var det ingen tvil om, dans eller ikke.
I en konsert som var så gjennomgående full av høydepunkter er det vanskelig å dra frem hverken spesielt gode eller dårlige øyeblikk, men låter som Sad Pricks, Wasted og Headache bidro til å gjøre det hele til en særdeles positiv opplevelse. Da Metz avsluttet settet med singelen Wet Blanket var det et glisende og temmelig åndeløst publikum som sto igjen i teltet og rydded plass i kalenderen for å se bandet på John Dee når de kommer tilbake i november.
