Honningbarna var et av fredagens tidligste band ut, og hadde fått tildelt tid på festivalens største scene da solen varmet som mest. Som vokalist Edvard Valberg nesten litt frustrert utbrøt i løpet av konsertens første minutter, “Det er ikke lett å være sint på en dag som denne!”. Bandet startet konserten ved mer eller mindre symbolsk å klatre over barrieren fra publikumssiden og opp på scenen og derfra og ut var det fullt trykk og et imponerende tempo i sommervarmen.

Det var ikke få publikummere som hadde møtt opp foran Enga-scenen for å se Kristiansand-bandet til tross for det tidlige tidspunktet, og med opptil fler medlemmer av bandet på besøk i publikum i løpet av konserten, full allsang fra de fremmøtte, og til og med en liten stageinvasion på låta Offerdans, var det nok ikke mange som angret på dette.

picture

Honningbarna er en usedvanlig sympatisk gjeng, og prøvde et par ganger å leve opp til ryktet frynsete punkband skal ha, blant annet ved å dedikere coverlåta Er det ikke deilig å ha noen å hate til Pepsi som hadde satt opp VIP-platå foran handicap-platformen. Til full jubel fra publikum selvsagt. Men Valberg fikk selv passet påskrevet da han introduserte låta Ikke la deg rive med, med en oppfordring til publikum om å ta av – og fikk kontant svar av en publikummer om hvor selvmotsigende dette var.

Latter og vitsing var i det hele tatt en stor del av konserten, og da guttene måtte avslutte seansen med enda en coverlåt; “sånn går det når det er et 50-minutters sett heller enn et 45-minutters sett”, var det full dans foran scena av mennesker i alle aldre og alle stilarter. Det må kunne sies å være et tegn på en vellykket festivalkonsert av et band hvis musikksjanger nok ellers kan bli sett på som relativt smal.