Lørdag ettermiddag sto de endelig på storscenen på Øyafestivalen, og et opprømt publikum fikk et forrykende show av bandet som bytter på både vokal og frontfigur-rollen gjennom hele konserten. Selv om en av søstrene, Danielle, var syk og hadde fått både tale- og sang-forbud, stoppet det dem ikke fra å skravle i vei på scenen når den første nervøsiteten hadde lagt seg, flørte med publikum, og å ta seg turer ned for å hilse på de første radene. Med kanskje øyas minste back-katalog var det likevel en grei lengde på konserten vi fikk, med låter som Falling samt Fleetwood Mac-coveren Oh Well - muligens et lite spark til de gjentatte sammenligningene med nettopp Fleetwood Mac.
Med et debutalbum på vei kunne man nok ha ønsket seg et par fler låter derfra, men i disse YouTube-dager kan det likevel være forståelig at de holder låtene hemmelige frem til release. Men hvorfor i alle dager de valgte å kutte Don't Save Me er en større gåte. Som en jente i publikum utbrøt; “Det tar baller å kutte sin største hit”. Isteden brukte eldstesøster Este store deler av tiden på å vurdere et bad i vannet i Middelalderparken, og å erte søstrene sine, før Danielle til stor jubel utbrøt “fuck it, I'll sing” og ble med på konserten til tross for sangforbud.
Med enda et høydepunk i form av “Falling” var det til tross for små stemmeproblemer lett å se hvorfor Haim har oppnådd den hypen de har. Det vi fikk oppleve på den smakebiten en festivalkonsert tross alt er, lover veldig godt for kommende konserter når debutalbumet endelig er ute. Responsen fra publikum var øredøvende, og da jentene glisende gikk av scenen varte applausen i fler minutter etter at scenearbeiderne hadde begynt å rigge om til neste konsert.
