Selv om det bare er noen få måneder siden gitarist Jeff Hanneman døde og Dave Lombardo fikk sparken, var det et fattet Slayer vi fikk oppleve lørdag kveld. Tom Araya og Kerry King, samt Paul Bostaph og Gary Holt entret scenen som konger av Øya, og brukte de neste par timene på å bevise at de var nettopp det. Selv om lyden til tider ikke var av de beste, var det tung, brutalt og kvernende musikk som pumpet ut fra scenen, med Araya som selvskreven leder.
Mellom låtene fikk vi små monologer fra Araya, og et lite hint av sorg over Hanneman kom muligens da han spurte publikum "Do you want to die?". Da enkelte publikummere svarte "YEAH" fikk de kontant og nesten provosert spørsmål tilbake om at "Hvorfor!?? Hvorfor i all verden vil du det??", før vi fikk låta Postmortem. I tillegg var avslutningen dedisert til Hanneman, men den klassiske Heinekenlogoen med navnet hans påskrevet, mens bandet spilte South Of Heaven og Angel Of Death.
Det hele var blodrødt, rått og mektig, og de fleste av publikummerne så ut til å kose seg. Som på alle festivaler er likevel publikum meget blandet, og konserten led litt under de fremmøtte som hverken hadde interesse av, eller fokus på, det som skjedde på scenen. Men sånn er det nå engang på festival, og det som nok er det nærmeste man kommer en intimkonsert i Slayersammenheng ble til en verdig gravøl for Øyafestivalens plassering i Middelalderparken.
