Det har blitt booket mange norske, forholdsvis nye band til Øyafestivalen i år, og Mona & Maria er blant dem. Duoen fra Oslo ga ut sitt debutalbum i april og mottok svært gode kritikker for sin vakre, psykedeliske folkpop. Før Maria Knudsen og Mona Andersen ble et band, spilte de sammen i bandet Bazooka Boppers, frem til det ble oppløst i 2010.
Albumet My Sun er velprodusert og inneholder delikate arrangementer og en perfekt balanse mellom lavmælte og mektige partier. Vibrerende vokalharmonier er en viktig del av lydbildet og fungerer forsterkende på den stemningen som formidles med arrangementene deres. Under albuminnspillingen hadde de med seg mange flinke bidragsytere, og det er mange flinke bidragsytere på scenen sammen med dem på Øyafestivalen også. Martin Horntvedt (Jaga Jazzist), Marcus Forsgren (Jaga Jazzist, Lionheart Brothers), Ådne Meisfjord (120 Days, Serena Maneesh) og Knut Schreiner (Turboneger, Euroboys) er noen av dem. Alt ligger til rette for en fin konsert.
Men mens det på albumet er den fine balansen mellom det skjøre og det mindre skjøre, og det er en stemning man ikke kan forholde seg helt likegyldig til, er det heller flatt og intetsigende på Enga denne lørdagen. Det er rett og slett litt kjedelig i lengden, og det overrasker meg. Med et så godt grunnlag, og med så mange dyktige musikere på scenen, er det nesten rart at musikken ikke kommer mer til sin rett enn den gjør. Det er likevel noen minneverdige øyeblikk. Golden Mind, blant annet, duoens kanskje fineste låt, er også den som omsettes best live – og utgjør konsertens definitive høydepunkt.
Kanskje burde de spilt på en mer intim scene, kanskje burde kontrastene i musikken vært mer markante og kanskje krevde konserten mer av oss som lyttere enn vi kunne gi den. Uansett hva som var skyld i dette, fungerer det ikke helt som man kunne håpe, til tross for noen fine øyeblikk.
Foto: Anna Lerheim Ask
