Litt over et ti-år etter at Kaizers Orchestra blåste flettene og bunaden av trauste norske musikklyttere med sin ekstravagante, teatralske og grandiose musikk, nærmer det seg slutten for det 6 mann sterke sirkuset. Fredag kveld spilte guttene sin aller siste konsert i Oslo, nærmere bestemt på Sentrum Scene. Konserten var den andre av to totalt utsolgte konserter i hovedstaden, og køene utenfor inngangen var milelange lenge før dørene åpnet.

picture

Et publikum som var mer enn klare for sitt livs Kaizers-konsert sto som tente lys med tindrende øyne og stirret opp på scenen, sedvanlig dekorert med lamper og pumpeorgel og diverse annen staffasje. Uten en eneste oppvarmer gikk bandet på scena til tonene av Aldri Vodka Violeta litt over klokka ni og derfra og ut var det ikke mange pustepausene hverken for band eller publikum.

Med en usedvanlig solid diskografi – samt ikke minst trilogien Violeta, Violeta - kan det ikke ha vært noen lett jobb for bandet å plukke ut låter til en så komplett og omfattende setliste. Her var det ikke bare de største hitene som skulle spilles for å glede så mange “hverdags-fans” som mulig, men også mer obskure og mindre kjente låter skulle med for å glede både kjernefans og fans som hadde reist langveisfra for å få med seg konserten. I tillegg til de åpenbare låtene Bøn Fra Helvete, Kontroll På Kontinentet og Die Polizei fikk vi nemlig også låter som Salt Og Pepper - i en spesialversjon spilt kun på Roskilde i 2002 før albumversjonen kom ut på 2003-utgivelsen Evig Pint - , samt 170 og Bris fra 2001s Ompa Til Du Dør. Talende nok var andre låt ut Siste Dans fra nettopp Violeta, Violeta, vol III, og jubelen som sto i taket var iblandet en sår tone fra mange av de fremmøtte som følte på symbolikken i nettopp denne låta.

picture

Likevel, til tross for sårheten og melankolien som hele tiden lå som et underliggende teppe gjennom konserten, var det et erketypisk Kaizers-show vi ble servert denne kvelden. Det var oljefat, store fakter, teater, sirkus og humor, og samspillet mellom gutta på scenen er noe man skjelden opplever i andre band i like stor grad. Med synkroniserte bevegelser ga gitaristene Geir Zahl og Terje Winterstø Røthing de første radene bakoversveis, Helge Risa (eller Helge Omen i Kaizer-universet) skremte vettet av publikum både med og uten gassmaske der han satt ved pumpeorgelet med mer eller mindre menneskelig uttrykk, mens vokalist Janove Ottesen dirigerer det hele som kaosets gale sirkusdirektør, dirigent og karismatiske frontfigur. Sammen med de andre - og like essensielle - medlemmene, ble det hele et fantastisk skue, og når da musikken som ble fremført var like grandios, fengende og ikke minst med solid kvalitet, var det en flott finale vi ble vitne til på Sentrum Scene denne kvelden.

Det er et episk kapittel i norsk musikkhistorie som nå lukkes når Kaizers Orchestra innleder de avsluttende konsertene rundt omkring i landet, og lørdag 14. september er det ugjenkallelig slutt. Da spilles aller siste konsert i guttenes hjemtrakter i Stavanger, og bandet går inn i historiebøkene som et av norges mest fargerike og suksessfulle band med norske tekster noensinne.

picture
se fler bilder i galleriet nederst på siden

De var bandet som ga blaffen i janteloven, som skapte kunst da de dæljet løs på oljefat og felger med brekkjern, og som gjorde suksess langt utover grensene for land som kunne forstå hva de sang i låtene sine. De var et band uten sidestykke i musikkhistorie, og det skal mye til før vi får oppleve deres like med det første.

For publikum på Sentrum Scene var det en ikke udelt glede å oppleve Kaizers Orchestra fredag kveld. Men midt i det bittersøte farvel-et klarte likevel både band og fans å gjøre det hele til en finalefest mer enn en begravelse - selv om alle visste innerst inne at dette var enda et skritt nærmere Kaizers Orchestras siste dans.